Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 163 oppslagsord

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av

frisere

frisera

verb

Opphav

frå fransk ‘krølle, kruse’

Tyding og bruk

  1. klippe, ordne og stelle hår, skjegg og liknande
    Døme
    • frisere håret;
    • frisere nokon;
    • frisere seg
  2. klippe og forme vegetasjon
    Døme
    • frisere hekken
  3. i overført tyding: finpusse, forbetre, polere
    Døme
    • frisere ein tekst
    • brukt som adjektiv
      • eit frisert debattinnlegg

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen

mistenkje, mistenke

mistenkja, mistenka

verb

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

  1. ha mistanke til
    Døme
    • han er mistenkt for ran
  2. ha aning om;
    tru
    Døme
    • eg mistenkjer henne for å farge håret

mørkne

mørkna

verb

Opphav

norrønt myrkna; av mørk

Tyding og bruk

  1. bli mørk eller mørkare
    Døme
    • ho har mørkna i håret
  2. bli kveld eller natt;
    Døme
    • det mørknar tidleg om vinteren
  3. i overført tyding: få eit alvorleg, dystert eller sint uttrykk i ansiktet;
    jamfør mørk (4)
    Døme
    • han mørkna da han høyrde kva som hadde skjedd

Faste uttrykk

  • mørkne ute
    ikkje kome seg i hus før mørkeret kjem

mørkleitt

adjektiv

Opphav

jamfør -leitt

Tyding og bruk

mørk i huda (og håret);

lyfte, løfte 2

lyfta, løfta

verb

Opphav

norrønt lypta; samanheng med loft og luft

Tyding og bruk

  1. heve opp frå underlaget;
    Døme
    • lyfte opp ein stein;
    • heisekrana lyftar fleire tonn
  2. heve til eit høgare åndeleg nivå
    Døme
    • lyfte folket opp frå vankunna

Faste uttrykk

  • ikkje lyfte ein finger
    halde seg heilt passiv
    • partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
  • lyfte blikket
    • sjå opp
    • sjå stort på noko;
      ha eit vidare perspektiv på noko
      • no er det viktig å lyfte blikket og sjå framover
  • lyfte glaset
    skåle
  • lyfte i flokk
    gjere ei oppgåve saman;
    dele ei byrd
  • lyfte peikefingeren
    irettesetje
  • lyfte seg sjølv etter håret
    (prøve å) gjere noko som er umogleg
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit

lusekam

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kam med fine tindar til å kjemme lus ut av håret med

lusete

adjektiv

Opphav

av lus

Tyding og bruk

  1. som har lus;
    med mykje lus
    Døme
    • bli lusete i håret;
    • ei lusete trøye

krølle 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

spiralforma, tvinna hårlokk;
Døme
  • ha krøller i håret