Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

vitne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Tyding og bruk

  1. person som gjev utsegn (i retten) om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt
    Døme
    • augevitne;
    • rettsvitne;
    • sakkunnig vitne;
    • ha, ta nokon til vitne på noko;
    • seie noko med vitne til stades;
    • vere vitne til eit innbrot;
    • kalle, lyse til vitne;
    • skrive under til vitnestadfeste med underskrift at noko er rett
  2. i religiøst mål: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • teiande vitne
    indisium

vekselaksept

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

aksept (2) av veksel (ved underskrift)

truverdig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein må tru på og ha tillit til;
    som verkar sann;
    Døme
    • ei truverdig framstilling;
    • truverdige vitne(mål);
    • underskrift frå ein truverdig person
  2. Døme
    • ein truverdig arbeidskar

subskribere

subskribera

verb

Opphav

frå latin ‘skrive under’

Tyding og bruk

med underskrift binde seg til å kjøpe noko som blir levert i delar, særleg større bokverk som kjem ut i fleire band eller hefte;
Døme
  • subskribere på Norsk Ordbok

signatur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje signaturen sin på, under noko
  2. person som skriv i avisa under psevdonym, førebokstavar eller liknande
    Døme
    • signaturen I.S. hadde ein artikkel i avisa i går

påteikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

påskrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å skrive på
    Døme
    • leggje fram til påskrift
  2. noko som er skrive på eitkvart, påteikning;
    Døme
    • tilvisingspåskrift

forvanske

forvanska

verb

Opphav

av gammaldansk vanske ‘skade, mangel’; av for- (2

Tyding og bruk

  1. gjere meir vanskeleg (1)
    Døme
    • uvêret forvanska redningsarbeidet
  2. Døme
    • forvanske ei underskrift;
    • namnet vart forvanska i mellomalderen
    • brukt som adjektiv
      • ei forvanska form av stadnamnet

forfalsking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forfalske
    Døme
    • forfalsking av underskrift
  2. noko som er forfalska
    Døme
    • målarstykket var ei forfalsking

firma

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom italiensk; frå latin ‘fast’, opphavleg ‘bindande underskrift’

Tyding og bruk

(større) forretning;
Døme
  • drive eit firma