Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

kjekl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å kjekle;
krangel, trette
Artikkelside

vrengle, rengle

vrengla, rengla

verb

Opphav

truleg samanheng med vrang

Tyding og bruk

vere vrang og vrien i tale;
Døme
  • vrengle seg inn på folk
Artikkelside

vrengje 2, vrenge 2, rengje 2, renge 2

vrengja, vrenga, rengja, renga

verb

Opphav

norrønt rengja, av (v)rangr

Tyding og bruk

  1. snu innsida ut, vri slik at vrangsida vender ut
    Døme
    • vrengje trøya;
    • vrengje av seg sokkane;
    • vrengje sjela si;
    • vrengje or seg djevelskapen
  2. (skade med å) vri;
    Døme
    • vrengje foten
  3. vri eller tvinge eitkvart ut or leiet sitt
    Døme
    • vrengje auga – vende det kvite i auga ut;
    • renge andletet – gjere grimasar, gjere seg til
  4. gje ei rang tolking (eit rengjebilete) av noko;
    Døme
    • rette det som vrengt er;
    • vrengjande agitasjon

Faste uttrykk

  • vrengje opp ein lås
    bryte opp
  • vrengje orda
    vri på orda så dei får ei anna meining
  • vrengje seg inn på ein
    egle seg inn på; freiste å få i stand ei trette; terge
  • vrengje seg
    vri seg til sides; oftast overf: tverke (2, vere vrangvillig
Artikkelside

vrengje seg inn på ein

Tyding og bruk

egle seg inn på; freiste å få i stand ei trette; terge;
Sjå: vrengje
Artikkelside

vrengjast, vrengast, rengjast, rengast

verb

Tyding og bruk

  1. om to eller fleire personar: trette, krangle, kivast;
    vri på orda
    Døme
    • dei vrengdest heile kvelden;
    • ho var fæl til å vrengjast
  2. endre seg i rang lei
    Døme
    • eineveldet vrengdest til austerlandsk despoti
Artikkelside

kive

kiva

verb

Opphav

norrønt kífa, frå lågtysk kiven; samanheng med keiv

Tyding og bruk

liggje i ordstrid;
Artikkelside

kiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kífan ‘kiving’; av kive

Tyding og bruk

det å kivast;
hissig (ord)strid;
Døme
  • kiv og strid
Artikkelside

bitast

verb

Opphav

norrønt bítast

Tyding og bruk

  1. bite kvarandre
    Døme
    • hestane beitst så det small i kjeftane
  2. trette med kvarandre;
    slåst

Faste uttrykk

  • når krubba er tom, bitst hestane
    knappe kår valdar strid
Artikkelside

åtløp, åtlaup

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt athlaup ‘overfall’

Tyding og bruk

  2. trette, slagsmål, med kniv og liknande
Artikkelside

yppe

yppa

verb

Opphav

norrønt yppa ‘lyfte opp’, yppast ‘briske seg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han yppa akslene;
    • yppe på seg
  2. Døme
    • yppe kiv, strid, trette, ufred
    • òg i uttrykk:
      • yppe til uro, ufred o l
    • eggje, inspirere
      • berre ei sakleg framstilling vil yppe til ei nødvendig omvelting
  3. briske seg;
    vise ein utfordrande oppførsel;
    skape seg til;
    egle seg innpå, krangle seg innpå
    Døme
    • yppar du, eller?
    • du må berre ikkje kome her og yppe, gut!

Faste uttrykk

  • yppe seg
    refleksivt: våge seg fram (særleg til strid eller motstand);
    òg: vise seg
    • yppe seg mot herren sin;
    • han tok til å yppe seg politisk òg;
    • ugraset tok til å yppe seg borte på åkeren
Artikkelside
Side 2 av 3