Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

karolingisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld karolingarane eller tida da dei styrte
Døme
  • karolingisk kunst

Faste uttrykk

  • karolingisk minuskel
    type handskrift utvikla kring år 800 under Karl den store

hølje

hølja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hylja

Tyding og bruk

særleg om regn: styrte ned i strie straumar;
Døme
  • regnet høljar ned

harmonium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

tangentinstrument der tonane blir laga av rørsle i metalltunger styrte av belger som spelaren sjølv trår med ein eller to pedalar;

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • rykande ruinar;
    • omnen ryk
      • rykande ferskheilt fersk
  2. Døme
    • hesten er så varm at det ryk av han
  3. drive tett i lufta
    Døme
    • sjøen raukjamfør rok;
    • rykande fok;
    • prisane rauk i vêret
    • styrte fram, kaste seg over
      • ryke i hop (i slagsmål)
    • falle
      • ryke over ende;
      • ryke i golvet
    • tape (2
      • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
      • ryk og reis!ha deg unna!; dra dit peparen gror!
  4. slitne, breste, gå i stykke
    Døme
    • tauet, koppen rauk (sund);
    • venskapen vil ryke;
    • der rauk den sjansengjekk tapt

Faste uttrykk

  • ryke opp
    blåse opp (til storm)
  • ryke uklar
    bli uvener

anarki

substantiv inkjekjønn

Uttale

anarkiˊ

Opphav

av gresk anarkhos ‘utan leiar, førar’

Tyding og bruk

  1. samfunnstilstand med ei særleg svekt eller manglande statsmakt eller anna overordna myndigheit
    Døme
    • utløyse anarki gjennom å styrte regjeringa
  2. fullstendig uorden, rot, kaos;
    Døme
    • det råder det reine anarkiet i klasserommet

styrt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av styrte

Tyding og bruk

  1. sterk, brå straum;
    • båten fekk ein styrt innover ripa
    • ta ein kald styrt

sturten

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med styrte

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • hurten og sturtensjå hurten

stupe

stupa

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i vêret’; samanheng med stuv

Tyding og bruk

  1. kaste, styrte (seg) (med hovudet føre)
    Døme
    • stupe frå timeteren;
    • kaste kleda og stupe i sjøen;
    • stupe kråkegjere kollbytte;
    • hauken stuper (seg) rett ned på byttet;
    • jagarflya stupte ned frå 5000 meters høgd
  2. falle, sige, styrte (brått framover)
    Døme
    • stupe så lang ein er
    • falle om
      • drive på til ein stuper
  3. gå rett ned i
    Døme
    • fjellet stupte i sjøen

Faste uttrykk

  • stupe ut i
    òg: handle utan å tenkje seg om

statthaldar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; førsteleddet same opphav som stad (1

Tyding og bruk

i eldre tid: embetsmann som styrte ein provins eller eit land på vegner av ein statssjef eller ei sentralregjering

starte 1

starta

verb

Opphav

frå engelsk eigenleg ‘fare av stad’; samanheng med sterte og styrte

Tyding og bruk

  1. byrje, setje av stad (på signal) i ei idrettstevling
    Døme
    • førstemann startar no;
    • ho startar ikkje i dagho er ikkje med i tevlinga
    • byrje å gå, verke
      • motoren ville ikkje starte
    • byrje (på) ein tur, eit tiltak, ei verksemd eller liknande
      • vi startar kl. 8 i morgon;
      • starte opp;
      • starte (på) studia til hausten
  2. få deltakarar av stad i ei idrettstevling
    Døme
    • det tok lang tid å få starta alle løparane;
    • starte feltet, løpet
    • eller setje i gang
      • starte bilen;
      • starte ei avis, forretning;
      • starte opp (med) noko