Nynorskordboka
sterte
sterta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stertaå sterte | stertarsterter | sterte | har stert | stert! |
| stertar | sterta | har sterta | stert!sterta!sterte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stert + substantiv | stert + substantiv | den/det sterte + substantiv | sterte + substantiv | stertande |
| sterta + substantiv | sterta + substantiv | den/det sterta + substantiv | sterta + substantiv | |
Opphav
norrønt sterta ‘stive, stramme opp’Tyding og bruk
ta i;
røyne seg
Døme
- sterte og dra