Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

vanke

vanka

verb

Opphav

truleg frå lågtysk; same opphav som norrønt vakka ‘reke, drive ikring’

Tyding og bruk

  1. fare ikring, ferdast
    Døme
    • vanke mykje på kafear
  2. bli, vere å få
    Døme
    • det vankar god mat og drikke;
    • det vankar godord

Faste uttrykk

  • vanke saman
    halde seg saman (med)

snøreke

substantiv hokjønn

Opphav

av reke (2

Tyding og bruk

slankre

slankra

verb

Opphav

samanheng med lunke (2 og slinke eigenleg ‘henge slapt’

Tyding og bruk

  1. henge og slenge;
    gå og slenge
  2. reke ikring og halde leven

skuffel

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med skuffe (2

Tyding og bruk

  1. reiskap til å moke eller jamne med;
  2. Døme
    • snøskuffel

skjøve 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med skave

Tyding og bruk

skjeltreke

substantiv hokjønn

Opphav

av skjelte (1

Tyding og bruk

reke, skovl med holt blad, brukt til å vatne åkrar med

skaldyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skal

Tyding og bruk

matnyttig krepsdyr eller musling
Døme
  • reke, hummar, krabbe og kreps er skaldyr

råk 2

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt klaufrák f , n ‘fedriving, burekster’; samanheng med reke (3

Tyding og bruk

sti (2, tråkk (2, krøterveg

rek

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med norrønt rek ‘drivgods’

Tyding og bruk

  1. det å reke (3, drive ikring;
    Døme
    • fare på rek
  2. spak vind, bør (3, 1);
    bølgjedrag
    Døme
    • rek på fjorden
  3. ting som driv ikring i vatnet;
    vraka ting, skrap

Faste uttrykk

  • kome på rek
    om båt: kome laus og byrje å drive;
    i overført tyding, om person: gå over til å føre eit omflakkande liv;
    ta til å tvile på si eiga overtyding eller på vedtekne sanningar;
    gå til grunne;
    forkomast

rekved

substantiv hankjønn

Opphav

av reke (3

Tyding og bruk