Nynorskordboka
slankre
slankra
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å slankraå slankre | slankrar | slankra | har slankra | slankr!slankra!slankre! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
slankra + substantiv | slankra + substantiv | den/det slankra + substantiv | slankra + substantiv | slankrande |
Opphav
samanheng med lunke (2 og slinke eigenleg ‘henge slapt’Tyding og bruk
- henge og slenge;gå og slenge
- reke ikring og halde leven