Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

liktå

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tå med liktorn

Faste uttrykk

  • trakke nokon på liktåa
    råke nokon på eit ømt punkt

trakke nokon på liktåa

Tyding og bruk

råke nokon på eit ømt punkt;
Sjå: liktå

kome ut å køyre

Tyding og bruk

råke ut i vanskar;
Sjå: køyre

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bussen har køyrt i grøfta
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    • presse ein motor opp i høg yting
    • drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    • ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    • ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    • setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    • ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar

høve 2

høva

verb

Opphav

norrønt hǿfa

Tyding og bruk

  1. falle eller vere rett;
    eigne seg, harmonere, samsvare;
    Døme
    • skoen høver ikkje til foten;
    • høve med planane;
    • kl. 7 høver ikkje meg;
    • høve til kvarandre;
    • høve godt saman
  2. Døme
    • høve noko i hop
  3. Døme
    • høve målet

Faste uttrykk

  • høve seg
    falle seg, slumpe til;
    passe seg
    • eg kjem viss det høver seg

råke til

Tyding og bruk

slumpe til, hende;
Sjå: råke

råke på

Tyding og bruk

støyte på; finne, kome over; kome på, hugse;
Sjå: råke

gå ut over

Tyding og bruk

råke (nokon), verke på, få følgjer for;
Sjå:

heppe 2

heppa

verb

Opphav

av norrønt happ n ‘hell, lykke’

Tyding og bruk

slumpe til, hende, råke
Døme
  • det kan heppe og det kan gleppedet kan lykkast, men det kan òg slå feil

Faste uttrykk

  • heppe etter
    slå til, gå som venta

hende 3

henda

verb

Opphav

norrønt henda; samanheng med hand , opphavleg ‘røre med handa’

Tyding og bruk

  1. gå føre seg;
    Døme
    • det hender ofte;
    • kva var det som hende?
    • det kan hende han kjem
  2. skje tilfeldig eller uventa;
    Døme
    • slikt kan hende alle;
    • det hende meg noko rart