Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

kveikje, kveike 2

kveikja, kveika

verb

Opphav

norrønt kveikja; jamfør kvikk

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld;
    Døme
    • kveikje opp i omnen;
    • bestefar kveikte pipa
  2. gje ny kraft og styrke;
    gjere oppglødd;
    setje mot i
    Døme
    • kveikje seg på noko sterkt;
    • talaren kveikte møtelyden

karva blad

Tyding og bruk

bladtobakk som er skoren opp
Døme
  • han fyller pipa med karva blad

karve 3

karva

verb

Opphav

samanheng med lågtysk kerven ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. skjere i små bitar, hakke med kniv
    Døme
    • karve potetene;
    • karve i pipa
  2. skjere ut (i tre eller bein)
    Døme
    • han fann eit fyndord karva inn i veggen

Faste uttrykk

  • karva blad
    bladtobakk som er skoren opp
    • han fyller pipa med karva blad

stoppe 2

stoppa

verb

Opphav

norrønt stoppa; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. fylle med stopp (1, 2)
    Døme
    • stoppe møblar;
    • stoppe ut fuglar og dyr
  2. reparere med nål og tråd;
    bøte
    Døme
    • stoppe strømper

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • rykande ruinar;
    • omnen ryk
      • rykande ferskheilt fersk
  2. Døme
    • hesten er så varm at det ryk av han
  3. drive tett i lufta
    Døme
    • sjøen raukjamfør rok;
    • rykande fok;
    • prisane rauk i vêret
    • styrte fram, kaste seg over
      • ryke i hop (i slagsmål)
    • falle
      • ryke over ende;
      • ryke i golvet
    • tape (2
      • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
      • ryk og reis!ha deg unna!; dra dit peparen gror!
  4. slitne, breste, gå i stykke
    Døme
    • tauet, koppen rauk (sund);
    • venskapen vil ryke;
    • der rauk den sjansengjekk tapt

Faste uttrykk

  • ryke opp
    blåse opp (til storm)
  • ryke uklar
    bli uvener

geværskjefte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

treverk som pipa (1 og låsen på ei børse er festa til

totte 1

totta

verb

Opphav

samanheng med tut (1

Tyding og bruk

Døme
  • totte på pipa

suge 2

suga

verb

Opphav

norrønt súga; samanheng med supe (2

Tyding og bruk

  1. dra inn gjennom munnen eller nasen
    Døme
    • mange rovdyr syg blodet av byttet sitt;
    • barnet syg enno;
    • suge inn lukta av vår;
    • suge på pipa
  2. dra til seg
    Døme
    • pumpa syg ikkje som ho skal;
    • støvsugaren syg godt;
    • sagflis syg opp fukt;
    • Oslo-gryta syg til seg folk frå heile landet
  3. Døme
    • kjenne svolten suge i seg

Faste uttrykk

  • ikkje suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • suge i seg
    òg: følgje ihuga med
  • suge ut
    òg: arme ut

stappe 2

stappa

verb

Opphav

norrønt stappa; av stampe (2

Tyding og bruk

  1. pakke hardt i hop;
    Døme
    • stappe mose i veggsprekkene;
    • stappe (i) pipa
    • putte
      • stappe hendene i lomma

sog

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sog; av suge (2

Tyding og bruk

  1. det å suge;
    Døme
    • ta eit sog av pipa
  2. hall der vatnet renn snøgt;
    straum i ei elv;
    Døme
    • dragsog
  3. kjensle av suging eller klemming for brystet;
    Døme
    • kjenne soget av lengt, redsle, svolt