Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 148 oppslagsord

ringjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har til oppgåve eller yrke å ringje (2, 1) (med kyrkjeklokker)

oppnemne

oppnemna

verb

Tyding og bruk

gje eller peike ut nokon til eit verv, ei oppgåve eller liknande
Døme
  • vi oppnemner ein ny domsmann;
  • dei vart oppnemnte til lagretten
  • brukt som adjektiv:
    • den oppnemnde varaen;
    • ein oppnemnd komité;
    • eit oppnemnt utval

oppnemning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å peike ut eller tildele eit verv eller ei oppgåve;
    Døme
    • oppnemninga av ein komité
  2. Døme
    • oppnemning av alle slags rare uttrykk

oppassar, opp-passar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: tenar
  2. i idrett: spelar som har til særleg oppgåve å liggje nær og dekkje opp ein motspelar;

prisoppgåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. oppgåve der beste svar eller løysing blir premiert med ein særskild pris (1, 2)
    Døme
    • ei prisoppgåve om fransk litteratur
  2. oversyn over prisar (1 (på varer eller tenester)
    Døme
    • ei spesifisert prisoppgåve over varene

problem

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå gresk proballein ‘kaste, leggje fram’

Tyding og bruk

vanske som det krev ein målretta innsats for å overvinne;
uløyst oppgåve, vanskeleg spørsmål
Døme
  • løyse eit problem;
  • ha psykiske problem;
  • dei har store problem med å få endane til å møtast

plottar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller apparat som har til oppgåve å plotte

overfor

preposisjon

Tyding og bruk

  1. andlet til andlet;
    Døme
    • dei stod overfor kvarandre
  2. om tale, utsegn: vend til nokon
    Døme
    • stadfeste overfor media
  3. i overført tyding: rett framfor noko (til dømes ei oppgåve eller utfordring)
    Døme
    • bli stilt overfor eit problem
  4. i tilhøvet til, når det gjeld
    Døme
    • ha blanda kjensler overfor heimstaden

overkome, overkomme

overkoma, overkomma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

makte arbeid eller oppgåve;
rå med, greie
Døme
  • overkome praktiske utfordringar

overkomeleg, overkommeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ein kan greie
Døme
  • ein overkomeleg pris;
  • ei overkomeleg oppgåve