Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Tyding og bruk

  1. ikkje sund;
    uskadd, i stand
    Døme
    • buksa er heil;
    • egget er like heilt;
    • vindauga er heile
  2. av same materialet;
    ublanda, usamansett
    Døme
    • heil ull
  3. i full storleik;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Døme
    • eit heilt brød;
    • heile året;
    • i heile dag;
    • heile verda;
    • elevar frå heile byen;
    • få heile arven;
    • eg har vondt i heile kroppen;
    • han har det heile og fulle ansvaret for krisa
    • brukt som substantiv
      • to halve er ein heil
  4. svær, stor, dugeleg
    Døme
    • ei heil mengd;
    • heile flokkar med elg
  5. ikkje mindre enn
    Døme
    • heimturen tok heile 15 timar
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Døme
    • det er heilt sikkert;
    • eg er heilt utsliten;
    • dette er heilt etter min smak;
    • temperaturen var heilt nede i –39 °C

Faste uttrykk

  • det heile
    alt i hop
    • ha overoppsyn med det heile
  • ein heil del
    nokså mykje eller mange
  • fullt og heilt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • stille seg fullt og heilt bak leiaren
  • heil ved
  • heil vegg
    vegg utan dør eller vindauge
  • heile greia
    alt i hop
    • eg vart trøytt av heile greia
  • heile tal
    tal som ikkje er brøkar
  • heile tida
    støtt og stadig;
    alltid
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • heilt ut
    fullt ut, fullt og heilt
    • teateret er heilt ut finansiert av staten
  • i det heile teke
    • på mange måtar;
      stort sett;
      i det store og heile
      • eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
    • i nektande uttrykk: på nokon måte
      • eg angrar ikkje i det heile teke
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over

gørr 3

adverb

Tyding og bruk

brukt forsterkande
Døme
  • vere gørr lei heile greia;
  • gørr kjedeleg

suppedas

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ugrei, flokete stode eller hending
  2. i uttrykk
    Døme
    • heile suppedasenheile greia, heile smørja

suppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. flytande matrett kokt til dømes på frukt, grønsaker eller kjøt;
    • fiskesuppe;
    • havresuppe;
    • sagosuppe;
    • tomatsuppe;
    • koke suppe;
    • hår i suppasjå hår (1)
    • vegen var ei einaste suppe i teleløysinga;
    • ei nydeleg suppesmørje;
    • heile suppaalt saman, heile greia

Faste uttrykk

  • koke suppe på
    òg: gjere noko ut av inkje, tvære ut (noko)

stundom

adverb

Opphav

eigenleg dativ fleirtal av stund

Tyding og bruk

somme gonger;
av og til;
no og da
Døme
  • stundom har eg lyst å hive heile greia

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. det å stelle, arbeide med å halde i orden;
    Døme
    • fjøsstell;
    • husstell;
    • matstell;
    • barna skal ha skikkeleg stell
    • arbeid, virke
      • styre og stell
    • handsamingsmåte
      • plantene skal ha rett stell for å trivast
    • særleg ironisk:
      • for eit stell!dårlege greier, vanstell
  2. Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting;
    • på stellpå skeive;
    • er du på stell?er du rusk, på styr?
  3. styring(seining), verk (2, 5)
    Døme
    • skulestell;
    • vegstell
  4. sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman
    Døme
    • koppestell;
    • understell;
    • heile stelletheile stasen, heile greia
  5. det å kome til semje;

Faste uttrykk

  • smått stell
    dårlege greier

fornøgd

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med nøye (3

Tyding og bruk

  1. som likar stoda si godt;
    Døme
    • vere fornøgd med maten;
    • fornøgd med tilhøvet;
    • blid og fornøgd;
    • seie seg fornøgd;
    • fornøgde kundar
  2. som har fått meir enn nok;
    Døme
    • eg er fornøgd av heile greia;
    • dei byrjar bli fornøgde no

dritlei

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • vere dritlei heile greia;
  • eg er dritlei av at ingenting skjer

drite 2

drita

verb

Opphav

norrønt dríta

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • drite i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • eg drit i om det ikkje blir perfekt;
    • kan vi ikkje berre drite i heile greia?
  • drite på draget
    gjere ein feil eller tabbe (1
    • i ettertid såg dei at dei hadde drite på draget;
    • denne gongen har han verkeleg drite på draget
  • drite seg ut
    gjere det dårleg;
    dumme seg ut
    • vere redd for å drite seg ut;
    • det må vere lov å drite seg ut av og til
  • drite ut
    latterleggjere
    • drite ut motstandaren