Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2786 oppslagsord

reparering

substantiv hokjønn

Opphav

av reparere

Tyding og bruk

  1. det å utbetre noko
    Døme
    • gjere enkel reparering
  2. det å drikke for å døyve bakrus
    Døme
    • dagar med bakfyll og reparering

gjere rett og skil

Tyding og bruk

gjere jobben sin, fylle oppgåva si;
Sjå: rett, skil
Døme
  • ho er oppteken av å gjere rett og skil

retrett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin retrahere ‘dra tilbake’

Tyding og bruk

det å dra seg attende;
Døme
  • gjere retrett;
  • vere på retrett;
  • det var full retrett

Faste uttrykk

  • slå retrett
    endre meining

restituere

restituera

verb

Opphav

frå latin ‘setje attende (på den gamle plassen)'

Tyding og bruk

  1. føre attende til, gje (ei tilnærma) opphavleg form;
    Døme
    • restituere gamle folkeviser
  2. lækje, gjere frisk
    Døme
    • vere restituert etter sjukdomen

Faste uttrykk

  • restituere seg
    friskne til
    • ho restituerte seg etter skaden

resistere

resistera

verb

Opphav

frå latin ‘bli ståande, setje seg imot’

Tyding og bruk

gjere motstand

repetere

repetera

verb

Opphav

frå latin, opphavleg ‘hente att’

Tyding og bruk

  1. gjere på nytt;
    ta opp att;
    gjenta
    Døme
    • repetere det som er sagt;
    • ho repeterer suksessen
    • brukt som adjektiv:
      • bli sett til repeterande arbeidsoppgåver
  2. gå gjennom stoff på nytt
    Døme
    • repetere pensum;
    • få repetert stoffet

research

substantiv hankjønn

Uttale

riˊsørtsj

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

innsamling av stoff til artikkel, bok eller liknande;
undersøking
Døme
  • gjere research;
  • satse på eigen research

resosialisere

resosialisera

verb

Opphav

av re- og sosialisere

Tyding og bruk

gjere i stand til å fungere i samfunnet igjen (etter sjukdomsperiode, fengselsopphald eller liknande)
Døme
  • resosialisere pasientar

reparere

reparera

verb

Opphav

frå latin, av re- og parare ‘gjere i stand’

Tyding og bruk

  1. setje i stand;
    vøle, utbetre
    Døme
    • reparere sykkelen
  2. drikke alkohol for å døyve bakrus
    Døme
    • reparere med ein halv pils

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette