Nynorskordboka
resistere
resistera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å resisteraå resistere | resisterer | resisterte | har resistert | resister! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| resistert + substantiv | resistert + substantiv | den/det resisterte + substantiv | resisterte + substantiv | resisterande |
Opphav
latin ‘bli ståande, setje seg imot’Tyding og bruk
gjere motstand