Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
120
oppslagsord
veik
1
I
,
veike
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
tråd, strimmel av tvinna
eller
vove garn som syg opp brennstoff i
lys
(
1
I
, 5)
eller
lampe og brenn med klar flamme
Artikkelside
veik
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
veikr
;
samanheng
med
vike
(
1
I)
Tyding og bruk
som har lita makt, som toler lite
;
svak
(1)
Døme
veik i armane
;
ha ein veik rygg
;
vere veik og sjukleg
;
ha ein veik karakter
;
kjenne seg veik om hjartet
–
mjuk
som har (heller) små evner;
jamfør
evneveik
hjelpe dei veikaste elevane
dårleg, lite dugande
Døme
eit veikt punkt i framstillinga
;
ei veik regjering
om smak, verknad:
linn
,
tynn
Døme
veikt øl
mest
umerkande
Døme
veik lukt, lyd, varme, vind
Artikkelside
veike
3
III
,
veikje
2
II
veika, veikja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
veikja
‘bøye’
Tyding og bruk
gjere
veik
(
2
II)
, veikare
Døme
sjukdom
veiker
kroppen
;
tvilsame døme
veiker
framstillinga
Artikkelside
vike
1
I
vika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vík
(
j
)
a
Tyding og bruk
dra seg attende
;
gå til sides
Døme
fienden vik attende
;
køyretøy skal vike for trafikk frå høgre
;
natta må vike for dagen
;
vike av frå kursen
;
vike unna, til sides
i
presens partisipp
:
gje etter
;
forlate
Døme
den vik som veit mest
;
vike formannsplassen
;
vike prioritet
–
avstå
Faste uttrykk
ikkje vike ein tomme
òg: stå fast på standpunktet sitt
på vikande front
på defensiven, i ferd med å gje opp, gje etter
eller liknande
Artikkelside
bel
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bil
‘veik stad, tid’
Tyding og bruk
mellomrom
Døme
eit bel mellom berga
stund
,
tidsrom
Døme
om eit bel
;
han ofra nokre bel på heimlege syslar
leite
(
1
I
, 1)
,
tidspunkt
Døme
det var på dette belet i går
;
sommars bel
;
det var i fjor det belet eg låg sjuk
Artikkelside
laus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Tyding og bruk
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Døme
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Døme
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Døme
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Døme
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Døme
det gjekk på helsa laus
Faste uttrykk
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Artikkelside
om
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ómun
‘røyst’
Tyding og bruk
veik lyd
;
ljom av fjernt bulder
Døme
høyre omen av ei skotsalve
Artikkelside
mjuk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mjúkr
Tyding og bruk
som lett gjev etter for trykk
;
blaut
(2)
;
motsett
hard
(1)
Døme
mjukt brød
;
mjukt skinn
;
eg søv best på ei mjuk pute
brukt som
adverb
:
liggje mjukt og godt
gradvis
;
varsam
Døme
ein mjuk overgang til pensjonisttilværet
brukt som adverb:
bilen stoppa mjukt
bøyeleg
(1)
;
ledig, smidig
;
motsett
stiv
(1)
Døme
ei mjuk grein
;
vere mjuk i kroppen
ettergjevande, føyeleg
;
audmjuk
;
veik
Døme
bli mjuk etter ei overhaling
;
gjere seg mjuk
;
få nokon til å bli mjuk
som gjeld kjensler og livskvalitet
;
som legg vekt på omsut for og omsyn til andre
Døme
mjuke verdiar
Faste uttrykk
mjuk mann
mann som (medvite) går mot den tradisjonelle mannsrolla
mjuke trafikantar
fotgjengarar og syklistar
mjukt stål
smijern
mjukt vatn
kalkfattig vatn
;
blautt vatn
Artikkelside
flau
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘matt, veik’
Tyding og bruk
smaklaus
(1)
,
doven
(2)
,
dåmlaus
(1)
Døme
flau vin
;
flau smak
som skjemmest eller syner at nokon skjemmest
;
skamfull
(1)
,
brydd
,
skjemd
(
2
II
, 1)
Døme
bli flau over noko
;
ein flau unggut
;
eit flautt smil
som gjer ein skamfull
;
pinleg
(1)
Døme
ei flau sak
;
dette var flautt
om vind:
spak
(
2
II
, 3)
,
veik
(
2
II
, 4)
banal
,
innhaldslaus
Døme
flau vits
Faste uttrykk
flau vind
vind med styrke 0,3–1,5 m/s
Artikkelside
nøgg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hnøggr
Tyding og bruk
sparsam
(1)
,
knipen
,
nauv
(1)
Døme
vere nøgg på det
knapp
(
2
II
, 2)
,
snau
(
2
II
, 4)
Døme
nøgg vekt
dårleg
(1)
,
skral
,
veik
(
2
II
, 1)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100