Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
29
oppslagsord
røynd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
reynd
Tyding og bruk
røyndom
;
den røynlege verda, det røynlege livet
Døme
finne grensene mellom draum og røynd
Faste uttrykk
i røynda
verkeleg, eigenleg, når det kjem til stykket
Artikkelside
røynd
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
røyne
(
2
II)
Tyding og bruk
som har røynsle
;
erfaren
, driven, øvd, rutinert
Døme
ein røynd fiskar
Artikkelside
røyne
2
II
røyna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
reyna
Tyding og bruk
måtte tole
eller
gjennomgå, oppleve, bli utsett for
;
prøve
(
2
II)
;
få vite gjennom eiga oppleving, merke
Døme
røyne mykje motgang
;
ho fekk røyne mykje
;
eg har røynt det sjølv
refleksivt
, i ordtak:
det er mangt som synest og ikkje røynest
;
det kan så røynast
–
det er nok altfor sant
ta
eller
leite (på)
Døme
det røynde vitet hans
;
arbeidet røyner på
prøve, granske, undersøkje, sjå nærmare på
Døme
røyne isen
refleksivt
:
Faste uttrykk
når det røyner på
når det gjeld, er alvor
røyne seg
prøve kreftene sine, ta seg på tak, trøyte seg, røynast
Artikkelside
ord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
orð
;
samanheng
med
latin
verbum
Tyding og bruk
eining av språklydar
eller
bokstavar som har ei tyding
Døme
setninga ‘eg har lese den boka’ består av fem ord
;
'framsteg' er eit samansett ord
;
det svenske ordet ‘flicka’
;
ikkje skjøne eit ord
;
ein mann av få ord
;
ho sa ikkje ordet
tekst
(
1
I
, 7)
Døme
setje ord til ein melodi
ordtøke
,
fyndord
Døme
det er eit ord som seier at den svelt ikkje som tjukt bit
seiemåte
,
talemåte
,
uttrykk
,
utsegn
Døme
det var eit sant ord
;
det skrivne ordet
;
Guds ord
;
eit ord i rett tid
;
eg gjer hennar ord til mine
som etterledd i ord som
skriftord
bibelord
tale, innlegg (i eit ordskifte
og liknande
)
Døme
be om ordet
;
få ordet
;
ta ordet
gjetord
(1)
;
omtale
(
1
I
, 2)
;
rykte
(2)
Døme
ha ord på seg for å vere bråsint
;
ha godt ord på seg
lovnad
,
tilsegn
Døme
gje ordet sitt på noko
;
tru nokon på ordet deira
;
bryte ordet sitt
;
dei står ved ordet sitt i denne saka
Faste uttrykk
det siste ordet
synspunktet som blir avgjerande i ei sak
;
konklusjonen
domaren har det siste ordet
;
styret fekk det siste ordet i desse sakene
;
det siste ordet er enno ikkje sagt i denne saka
for eit godt ord
utan særleg grunn
;
lett
ho legg seg sjuk for eit godt ord
før ein veit ordet av det
før ein får tenkt seg om
før ho visste ordet av det, var ho på jobbintervju
føre ordet
vere den som taler og tek avgjerdene
gå troll i ord
bli til røynd
så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
ha eit ord med i laget
vere med og avgjere
ikkje få ord for seg
ikkje få sagt det ein vil
kome til orde
få høve til å seie noko
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
ord for ord
nøyaktig, ordrett
gje att ord for ord
ordet er fritt
kven som helst kan uttale seg
pauli ord
(med latinsk genitivsform av Paulus) irettesetjing, refs
ho greip anledninga til å seie politikarnane eit pauli ord
;
trenaren sa nokre pauli ord til spelarane i pausen
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
som ordet går
etter det folk seier
ta på ordet
ta det nokon seier bokstavleg
;
utnytte det nokon (tankelaust) tilbyr
vege orda sine på gullvekt
uttale seg svært varsamt
vege orda sine
tenkje seg godt om før ein seier noko
Artikkelside
gå troll i ord
Tyding og bruk
bli til røynd
;
Sjå:
ord
Døme
så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
Artikkelside
maestro
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
‘meister’
Tyding og bruk
(heiderstittel for) røynd og dyktig dirigent, komponist
eller
musikklærar
Artikkelside
gammal
,
gamal
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gamall
,
jamfør
eldre
;
eldst
Tyding og bruk
som har levd lenge
;
tilårskomen
;
merkt av elde
Døme
ein
gammal
mann
;
den gamle kvinna
;
den gamle hesten
;
gamle folk
;
bli
gammal
og grå
;
bli
gammal
før tida
brukt som
substantiv
dei gamle i samfunnet
;
både gamle og unge var samla
om ting: som har vore til
eller
vore i bruk lenge
;
dårleg som følgje av elde
;
utsliten
(1)
Døme
ei
gammal
stove
;
gamle klede
;
ein gammal ljå
;
ei verdifull gammal sølje
;
ta vare på dei gamle trehusa
;
noko
gammalt
skrap
;
gammal
mat
brukt som
adverb
det luktar
gammalt
av fisken
tradisjonell
,
hevdvunnen
,
velkjend
Døme
gamle segner
;
gamle viser
;
gamle sanningar
;
den same gamle leksa
;
på den gamle måten
brukt som
substantiv
:
gammalt
og nytt side om side
;
fortelje
gammalt
med opphav i fortida
;
som har eksistert lenge (slik det no er)
Døme
gamle vener
;
gammal
usemje
;
gammal venskap
;
gammal
gjeld
;
garden er
gammal
i ætta
som har vore lenge i ei viss rolle, eit visst yrke
eller liknande
;
røynd
(
2
II)
Døme
ein
gammal
tråvar
;
du er den gode gamle
;
vere
gammal
i tralten
;
han vart ikkje
gammal
der i garden
som var før
;
tidlegare
Døme
den gamle vegen gjekk der
;
i det gamle Hellas
;
den gamle og den nye formannen
;
dei gamle romarane
;
den gamle teljemåten
;
det gamle året
brukt som
adverb
gammalt
var det slik
av ein viss alder
Døme
ho er ti år
gammal
;
kor
gammal
er du?
eg er like
gammal
som du
;
ho er ikkje
gammal
nok til å byrje på skulen
Faste uttrykk
den gamle verda
fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika
;
til skilnad frå
den nye verda
etter gammalt
som før i tida
slik seier dei etter
gammalt
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå gammalt av
frå langt attende i tid (og framleis)
her har dei drive med ysting av geitemjølk frå gammalt av
gammal vane er vond å vende
det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
i gamle dagar
før i tida
i gammal tid
før i tida
med det gamle
som før
;
uendra
på sine gamle dagar
i alderdomen
Artikkelside
klok av skade
Tyding og bruk
røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
;
Sjå:
klok
Døme
klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
Artikkelside
klok
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klókr
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som kan skjøne noko
;
forstandig
,
fornuftig
,
tenksam
,
omtenkt
,
vettig
(2)
Døme
ein klok person
;
kloke auge
;
ho har eit klokt hovud
;
seie nokre kloke ord
brukt som adverb
investere klokt
som har mykje kunnskap
;
lærd
,
vis
(
2
II)
;
røynd
(
1
I)
Døme
søkje råd hos eit klokt menneske
;
svaret gjorde meg ikkje klok
som har vanleg fornuft
;
vettig
(1)
,
normal
(
2
II
, 2)
Døme
ikkje vere retteleg klok
Faste uttrykk
bli klok på
få innsikt i
;
forstå
(1)
eg klarer ikkje bli heilt klok på deg
;
ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
gjere klokt i
vere tent med
ein gjer klokt i å lytte
;
du gjer nok klokt i å vere litt varsam
klok av skade
røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
ei klok kone oppi dalen
vere like klok
skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
etter å ha kika på kartet var dei like kloke
Artikkelside
materie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
materia
‘stoff, emne, vyrke’
Tyding og bruk
stoffleg, fysisk røynd
Døme
ånd og materie
emne, stoff
Døme
ein uhandterleg materie
gul væske frå eit betent sår
;
puss
(
3
III)
,
verk
(
1
I
, 3)
Faste uttrykk
i materie
om bok: som finst i form av prenta ark som ikkje er hefta eller innbundne
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100