Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
723
oppslagsord
må
verb
Vis bøying
Opphav
av presens av
måtte
Tyding og bruk
rå over, vere herre over, kunne bruke
Døme
eg mår ikkje av den handa
i
uttrykk
Døme
må (i) von
–
sjå
von
(
3
III)
Artikkelside
måtte
måtta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mátta
, av
mega
‘formå, kunne’
Tyding og bruk
ha løyve, høve
eller
grunn til
;
kunne, få
Døme
om eg så må seie det
;
må eg låne pengar av deg?
må eg kome inn?
vere nøydd til
eller
pliktig til
;
skulle
Døme
eg ville ikkje, men eg måtte
;
alle må levere skattemelding
;
du må stå opp no
;
det må gjerast
;
huset må byggjast om
;
det er fælt å måtte seie slikt
;
det må til
vere mogleg, sannsynleg, tenkjeleg, logisk nødvendig
Døme
det måtte vere ein draum
;
du må vere sjuk
;
ingen slepp inn, kven det så måtte vere
;
det måtte gå slik
om sterk oppmoding, påminning
eller
åtvaring:
burde
(1)
Døme
du må sjå deg føre!
du må finne deg ein plass
;
du må ikkje seie slikt!
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
måtte du aldri angre!
må hell og lykke følgje deg!
Faste uttrykk
må hende
kan hende, kanskje
må tru
må vite
det gjekk ikkje fort, må tru
;
må tru ho kjem?
må vite
kan ein tenkje, kan du vel skjøne, ser du, sjølvsagt
eg vart trøytt, må vite
Artikkelside
horn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
horn
Tyding og bruk
utvokster av
keratin
på hovudet hos visse hovdyr
Døme
kyr kan ha horn
;
oksen tok han på horna og slengde han bortover
som etterledd i ord som
elghorn
kuhorn
hardvoren substans som
horn
(1)
er laga av
;
keratin
Døme
knappar av horn
;
vere hardt som horn
gjenstand laga av horn av ku
eller liknande
Døme
blåse i horn
;
drikke av hornet
som etterledd i ord som
drikkehorn
kruthorn
ting som liknar
eller
opphavleg likna
horn
(1)
som etterledd i ord som
bilhorn
posthorn
signalhorn
blåseinstrument av messing med traktforma opning
Døme
han spelar horn i korpset
som etterledd i ord som
althorn
valthorn
lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
Døme
vi åt horn med ost til kvelds
brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut
eller
liknar eit horn
Døme
Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg
;
segle rundt Kapp Horn
;
landa på Afrikas Horn
Faste uttrykk
engelsk horn
treblåseinstrument som liknar
obo
, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
få horn
bli
bedregen
av nokon
ha eit horn i sida til
bere nag til nokon
hornet på veggen
brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine
;
jamfør
sjuande far i huset
vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
renne/stange horna av seg
ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
ho må få stange horna av seg medan ho er ung
;
stormen har rent horna av seg
setje horn på
vere
utru
(
2
II)
mot
ta tyren/oksen ved horna
gå rett på vanskane
trekkje horna til seg
slutte å vise motvilje
Artikkelside
stå til rette/rettes
Tyding og bruk
stå til ansvar
;
Sjå:
rett
Døme
han må stå til rette for gjerningane sine
Artikkelside
gå i rette med
Tyding og bruk
klandre, laste
;
Sjå:
rett
Døme
dei må gå i rette med seg sjølve
Artikkelside
rett skal vere rett
Tyding og bruk
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
;
Sjå:
rett
Artikkelside
repetergevær
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
maskingevær
der skyttaren må ta ladegrep for kvart skot
Artikkelside
resterande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
restere
Tyding og bruk
som står att
Døme
resterande gjeld
brukt som substantiv:
det resterande må hentast innan ei veke
Artikkelside
respekt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘det å ta omsyn’, av
respicere
‘sjå seg attende’
Tyding og bruk
age, vyrdnad, lydnad
Døme
setje seg i respekt
;
ha stor respekt for nokon
;
vise kvarandre respekt
;
læraren har respekt
Faste uttrykk
med respekt å melde
om eg så må seie
;
orsak uttrykket
;
sant å seie
dette er, med respekt å melde, berre tøv
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
lovleg
eller
rettkome krav
Døme
politiske rettar
;
krevje retten sin
;
stå på retten sin
;
alle har same rett til arbeid
;
vere i sin gode rett
;
ta seg rett til
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
røysterett
vederlag
Døme
gjere rett for maten
rettferd
Døme
med ein viss rett
det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
Døme
få rett i noko
;
gje nokon rett i noko
system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar
og liknande
;
rettsleg vedtak
Døme
lov og rett
;
offentleg rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Døme
møte i retten
;
saka kjem for retten
;
retten er sett
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhøyrsrett
høgsterett
Faste uttrykk
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
gjere rett og skil
gjere jobben sin, fylle oppgåva si
ho er oppteken av å gjere rett og skil
gå i rette med
klandre, laste
dei må gå i rette med seg sjølve
gå rettens veg
bruke domstolane
hjelpe til rette/rettes
rettleie
ho hjelper han til rette på biblioteket
kome til rette/rettes
bli funnen
kofferten kom til rette
kome til sin rett
bli verdsett etter forteneste
;
få bruke evnene sine fullt ut
musikken kom til sin rett
;
ekspertisen hans kjem til sin rett
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
rett skal vere rett
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
setje seg til rette/rettes
setje seg i lagleg og makeleg stilling
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
stå til rette/rettes
stå til ansvar
han må stå til rette for gjerningane sine
ta seg til rette/rettes
sjølv ta det ein meiner ein har krav på
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 73
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100