Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
56 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

treig

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som treg

Betydning og bruk

  1. slang treg, langsom
    Eksempel
    • det gikk treigt i motbakkene
  2. Eksempel
    • en treig film
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har (store eller mange) hull, mellomrom, åpninger eller lignende
    Eksempel
    • gjerdet, løvverket, skydekket er tett;
    • være tett i nesen;
    • tønna er tett;
    • vanntett, lystett
    • slang:
  2. kompakt, konsentrert
    Eksempel
    • tett mørke, tåke;
    • tett skog – motsatt glissen;
    • korken er tett – slutter helt til flaska;
    • tett luft – stinn;
    • en tett kar, plugg – kraftig, fast
    • som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • husene lå tett (i tett) på det nye boligfeltet;
      • bo tett ved stasjonen;
      • danse tett;
      • slutte tett inntil
  3. som adverb: hyppig, støtt
    Eksempel
    • bussene kjører tett i rushtiden;
    • drikke tett

Faste uttrykk

  • holde tett med
    ikke røpe eller si (noe)
  • tett i nøtta
    dum
  • tett som en potte
    helt tett
Artikkelside

svingstang

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. turnapparat som består av to loddrette stenger og en horisontal tverrstang
  2. slang, i uttrykket

Faste uttrykk

  • helt svingstang
    (være) svært beruset
Artikkelside

stål 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stál, egentlig ‘noe stivt og hardt’, beslektet med stag

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse på smibare jernlegeringer
    Eksempel
    • en økseegg er av stål;
    • bærebjelker av stål;
    • rustfritt stål;
    • herdet stål;
    • armeringsstål, verktøystål;
    • syrefritt stål
    • i overført betydning:
      • ha nerver av stål;
      • en vilje av stål
  2. gjenstand, redskap av stål (1
    Eksempel
    • dreiestål, skøytestål
  3. slang penger
Artikkelside

stinn

adjektiv

Opphav

norrønt stinnr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være stinn av penger – ha overflod av;
    • være stinn av trening – tung i musklene av trening;
    • måkene var stinne av fisk;
    • spise så en blir helt stinn
  2. Eksempel
    • lufta var stinn av matos;
    • tåka stod stinn
  3. slang:

Faste uttrykk

  • stinn brakke
    stappfullt lokale og høy stemning
Artikkelside

steintøff

adjektiv

Betydning og bruk

slang svært tøff
Artikkelside

stein 3

adjektiv

Betydning og bruk

slang: påvirket av narkotika
Artikkelside

snut

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som snute

Betydning og bruk

Artikkelside

slang 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom sjømannsspråk fra engelsk slang ‘bedra, snyte’

Betydning og bruk

tyveri av frukt fra hage
Eksempel
  • gå på slang;
  • epleslang
Artikkelside

skreppe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skreppa

Betydning og bruk

  1. stor lærveske til å bære på ryggen
  2. slang jente, kjei
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

treig

adjektiv

Opphav

same opphav som treg

Tyding og bruk

  1. slang: treg, langsam
    Døme
    • det gjekk treigt i motbakkane
  2. Døme
    • ein treig film
Artikkelside

teknikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk av, latin; jamfør teknisk

Tyding og bruk

  1. person som syslar med dei handverksprega delane av eit fag eller yrke
    Døme
    • tannteknikar
  2. person som er utdanna ved ein teknisk fagskule
  3. i slang: teknisk fagskule
    Døme
    • gå, ta teknikaren
  4. person (kunstnar, handverkar, idrettsmann) som viser god fagleg, praktisk dugleik
    Døme
    • som fotballspelar er han ein glimrande teknikar
Artikkelside

tek

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av teknikk

Tyding og bruk

i slang: dugleik, tame, knep
Døme
  • få, ha, kunne teken (med, på noko)
Artikkelside

teit

adjektiv

Opphav

engelsk tight

Tyding og bruk

  1. om tau: stram, tott (2
    Døme
    • hale teit
  2. i slang: dum
    Døme
    • vere heilt teit
Artikkelside

stål 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stál, samanheng med stag; eigenleg ‘noko stivt og hardt’

Tyding og bruk

  1. samnemning på jernlegeringar som ein kan smi (1)
    Døme
    • profilstål;
    • spesialstål;
    • rustfritt stål;
    • ei økseegg er av stål;
    • berebjelkar av stål
    • i overført tyding:
      • ha nervar av stål – ha sterke nervar;
      • ha ein vilje av stål
  2. ting, reiskap av stål (2, 1)
    Døme
    • skeisestål;
    • skifte stålet i dreiebenken
  3. i slang: pengar

Faste uttrykk

  • mjukt stål
    smijern
Artikkelside

speed

substantiv hankjønn

Uttale

spiˊd

Opphav

engelsk

Tyding og bruk

  2. i slang: sentralstimulerande middel, særleg amfetamin
    Døme
    • gå på speed
Artikkelside

slangord

substantiv inkjekjønn

Uttale

slæng-

Tyding og bruk

Artikkelside

slang 2

substantiv hankjønn

Uttale

slæng

Opphav

engelsk kanskje; frå nordisk

Tyding og bruk

ikkje-fagleg gruppespråk;
ord og vendingar med særmerkt tyding og målande biletbruk som særleg ungdom bruker;
jamfør sjargong
Døme
  • forveksle slang og folkemål
Artikkelside

slang 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom sjømannsspråk frå engelsk av slang ‘lure, snyte’

Tyding og bruk

tjuveri av frukt frå hagar;
Døme
  • epleslang;
  • gå på slang
Artikkelside

skreppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skreppa

Tyding og bruk

  1. stor lêrveske til å bere på ryggen eller ved sida;
  2. i slang: jente, rype (2)
Artikkelside
Side 2 av 3