Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5480 treff

Bokmålsordboka 3085 oppslagsord

brudd, brott 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk brudd, norrønt brot; beslektet med bryte

Betydning og bruk

  1. det å bryte eller bli brutt;
    det å være brutt
    Eksempel
    • få et stygt brudd i foten;
    • bruddet er leget;
    • reparere flere brudd på kabelen
  2. i overført betydning: det at et forhold eller vilkår er eller blir brutt
    Eksempel
    • brudd i forhandlingene;
    • det kom til et brudd mellom dem;
    • grove brudd på menneskerettighetene
  3. sted der noe blir laget ved bryting (1)
Artikkelside

pluss minus

Betydning og bruk

brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
Se: pluss
Eksempel
  • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
  • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
    Eksempel
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
  2. brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
    Eksempel
    • pluss fire grader celsius (+4 °C)
  3. brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
    Eksempel
    • få 4+ på prøven

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskudd (1)
    • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
    cirka
    • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
    • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

bremse opp

Betydning og bruk

stoppe helt eller sette farten kraftig ned (ved å bruke brems);
Se: bremse
Eksempel
  • togføreren klarte ikke å bremse opp før toget traff bilen;
  • veksten i økonomien har bremset opp
Artikkelside

brennverdi

substantiv hankjønn

Opphav

av brenne (1

Betydning og bruk

mål for den energien som blir frigitt ved forbrenning av en gitt mengde brensel
Eksempel
  • kjøpe ved med høy brennverdi;
  • netto brennverdi for fyringsolje
Artikkelside

brensel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

materiale, gass eller væske som utvikler varme ved forbrenning, og som brukes som energikilde
Eksempel
  • sanking av tørrved til brensel;
  • bruke naturgass og olje som brensel

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kull, olje og naturgass) som forekommer naturlig i jorda
Artikkelside

brenselcelle, brenselscelle, brenselselle, brenselsselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

elektrisk element der kjemisk energi, som også kan frigjøres som varme ved forbrenning, frambringer elektrisk strøm
Artikkelside

brennoffer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ofre (1) noe ved å brenne det
  2. noe, særlig dyr, som blir brent som offer (1)
Artikkelside

brennmanet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av brenne (1

Betydning og bruk

manet som framkaller brennende svie i huden ved berøring;
Cyanea capillata
Artikkelside

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel
Artikkelside

Nynorskordboka 2395 oppslagsord

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrive +);
    Døme
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • 90 kroner pluss moms
  2. brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
    Døme
    • pluss fire grader celsius (+4 °C);
    • +15 er eit positivt tal
  3. brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
    Døme
    • få 4+ på prøva

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskot (1)
    • rekneskapen gjekk i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
    cirka
    • turen tek pluss minus sju timar;
    • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

pluss minus

Tyding og bruk

brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
Sjå: pluss
Døme
  • turen tek pluss minus sju timar;
  • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

brennverdi

substantiv hankjønn

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

mål for den energien som blir utvikla ved forbrenning av ei gjeven mengd brensel
Døme
  • bjørk har høg brennverdi
Artikkelside

brennar

substantiv hankjønn

Opphav

av brenne (2

Tyding og bruk

  1. person (til dømes i industrien) som tilverkar noko ved brenning
  2. apparat som varmar opp rom ved å nytte olje, kol, gass eller liknande som brennstoff
    Døme
    • treflis blir mata inn i brennaren
  3. apparat til å brenne (2, 3) med
  4. del av lampe, reiskap eller liknande der logen kjem fram
    Døme
    • flammene frå primusen strøymer ut frå brennaren
Artikkelside

bremse opp

Tyding og bruk

stogge heilt eller setje farten kraftig ned (ved å bruke bremse);
Sjå: bremse
Døme
  • ho bremsa opp og sette frå seg sykkelen;
  • epidemien er i ferd med å bremse opp
Artikkelside

bresteferdig

adjektiv

Tyding og bruk

nær ved å breste;
som er på brestepunktet
Døme
  • knoppane står bresteferdige;
  • røysta hennar var bresteferdig;
  • vere bresteferdig av forventing
Artikkelside

bresere

bresera

verb

Opphav

av fransk braiser

Tyding og bruk

steikje ved svak og fuktig varme
Døme
  • bresere andelår
  • brukt som adjektiv:
    • bresert kjøt
Artikkelside

brensel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

fast, flytande eller gassforma vyrke som frigjer energi når det brenn;
Døme
  • hogge ved til brensel;
  • bruke kol som brensel

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside

bremselys

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

signallys som lyser ved bremsing
Artikkelside
Side 2 av 309