Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
46 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

hovedtrykk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. største trykk (4, 1), press
    Eksempel
    • hovedtrykket av gjester er i juni og juli
  2. i språkvitenskap: sterkeste trykk (4, 2) i et ord eller en ordgruppe
    Eksempel
    • hovedtrykket er alltid på første stavelse i finsk
Artikkelside

tvilling

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt tvinnr, tvennr ‘dobbelt’; jamfør tve- i betydning 2 etter latin Gemini

Betydning og bruk

  1. hvert av to barn født i samme fødsel
  2. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Tvillingene (mellom 21. mai og 21. juni)
    Eksempel
    • han er tvilling
  3. misdannelse i menneskekroppen
    Eksempel
    • ha en tvilling i ryggen
  4. hver av to like gjenstander som hører sammen eller opptrer sammen
    Eksempel
    • det er problemer også med den tredje reaktoren, som er tvilling til den ødelagte
Artikkelside

kreps

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, i betydningen ‘stjernebilde’ etter latin Cancer; samme opprinnelse som kreft

Betydning og bruk

  1. svart, grønn eller brun tifotkreps som ligner hummer og lever i ferskvann;
    Astacus astacus
    Eksempel
    • fange kreps i teiner;
    • akvarier med levende kreps og hummer;
    • stekt ris med reker og kreps
  3. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Krepsen (mellom 22. juni og 22. juli)
    Eksempel
    • hun er kreps;
    • krepser er følelsesmennesker

Faste uttrykk

Artikkelside

sommermåned

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig: hver av månedene juni, juli og august
Artikkelside

solverv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sólhvarf ‘solvending’

Betydning og bruk

hvert av de to døgn i året da dagen er lengst (21. eller 22. juni) og kortest (21. eller 22. desember)
Eksempel
  • sommersolverv, vintersolverv
Artikkelside

slutte

verb

Opphav

lavtysk sluten, betydning 5 etter latin concludere; se konkludere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slutte en ubrytelig ring rundt noe
    • samle, ofte som adjektiv i perfektum partisipp:
      • gå i sluttet tropp;
      • sluttet orden
  2. Eksempel
    • slutte en strømkrets
  3. Eksempel
    • vinduet slutter tett til karmen
  4. Eksempel
    • slutte en kontrakt;
    • slutte fred, vennskap
    • inngå kontrakt om
      • slutte en frakt, en tankbåt
  5. Eksempel
    • slutte fra det kjente til det ukjente
  6. gjøre ferdig, ende
    Eksempel
    • slutte møtet med en appell
  7. holde opp
    Eksempel
    • slutte (av) for dagen;
    • slutte (med) å drikke;
    • slutte i jobben;
    • skolen slutter 20. juni

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om, støtte opp om
  • slutte seg sammen
    samle seg, slå seg sammen
  • slutte seg til
    tenke, resonnere seg til
  • slutte seg til
    slå følge med; erklære seg enig med, enig i
  • sluttet selskap
    privat sammenkomst (i leid lokale)
Artikkelside

skoleår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. del av året da skoler har undervisning (og ikke ferie)
    Eksempel
    • skoleåret varer fra ca. 20. august til ca. 20. juni
  2. år da en går på skole
    Eksempel
    • skoleårene var en sorgløs tid
Artikkelside

skoklefallsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gammel merkedag, egentlig den dagen da våronna var over (på Østlandet 3. juni)
Artikkelside

sjuende, syvende

adjektiv

Opphav

norrønt sjaundi

Betydning og bruk

som er nummer sju i en rekkefølge;
ordenstall til sju (7.)
Eksempel
  • sjuende juni;
  • Haakon den sjuende

Faste uttrykk

  • til sjuende og sist
    endelig, til slutt; når alt kommer til alt
  • være i den sjuende himmel
    være svært glad og lykkelig
Artikkelside

sankthans

substantiv hankjønn

Opphav

egentlig sankt Johannes ‘Johannes døperen’

Betydning og bruk

23. og 24. juni, midtsommer;
Eksempel
  • feire sankthans;
  • rosene var sprunget ut til sankthans
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

svermetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid da bier svermar
Døme
  • juni og juli er svermetid for bier
Artikkelside

solkverv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sólhvarf; av kverve (3

Tyding og bruk

kvar av dei to døgna i året da dagen er lengst (21. eller 22. juni) og stuttast (21. eller 22. desember);
Artikkelside

sommarsolkverv, sumarsolkverv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

21. (eller 22.) juni
Artikkelside

sommarmånad, sumarmånad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av dei månadene som vanlegvis blir rekna med til sommaren
Døme
  • juni, juli og august blir rekna til sommarmånadene
Artikkelside

sommar, sumar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sumar; kanskje samanheng med semi-

Tyding og bruk

  1. årstid mellom vår (1, 1) og haust;
    tidsrom som jamnast femner om månadene juni, juli og august
    Døme
    • ein sommar med godt vêr;
    • i fjor sommar;
    • neste sommar;
    • sol og sommar – varme, lys og vokster
  2. i astronomi: tid frå sommarsolkverv til haustjamdøger
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg høgare enn 10 °C

Faste uttrykk

  • i sommar
    denne sommaren
  • sommars dag
    når det er sommar
Artikkelside

slutte

slutta

verb

Opphav

lågtysk sluten, tyding 6 etter latin concludere; sjå konkludere

Tyding og bruk

  1. halde opp, ende;
    Døme
    • slutte arbeidet for dagen;
    • slutte (å drive) sjøen;
    • skulen sluttar 20. juni;
    • slutte av for dagen;
    • slutte i songkoret;
    • slutte (med) å drikke
  2. gjere ferdig, ende
    Døme
    • møtet slutta med ein appell
  3. Døme
    • langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
    • pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
    • særleg i perfektum partisipp: samle
      • gå i slutta tropp;
      • slutta orden;
      • slutta lag – privat samkome
  4. binde saman
    Døme
    • straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
    • i perfektum partisipp:
      • ein slutta straumkrins
  5. avtale, semjast om
    Døme
    • slutte fred, venskap;
    • slutte ein kontrakt
    • skrive kontrakt om
      • slutte ei frakt, ein tankbåt
  6. leie ut, konkludere
    Døme
    • slutte frå det kjende til det ukjende

Faste uttrykk

  • slutte seg saman
    samle seg, slå seg saman
  • slutte seg til
    tenkje, resonnere seg til (noko)
  • slutte seg til
    slå følgje med, seie seg samd med
Artikkelside

skoleår, skuleår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tidsrom i eit år da ein skule har undervisning
Døme
  • skoleåret varer frå om lag 20. august til om lag 20. juni
Artikkelside

skoklefallsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gammal merkedag for dagen da våronna er slutt, oftast 3. juni
Artikkelside

sjette

adjektiv

Opphav

norrønt sétti

Tyding og bruk

rekkjetal til seks;
6., som er nummer seks i ei rekkjefølgje
Døme
  • den sjette (el. 6.) juni;
  • Fredrik den sjette (el. Fredrik VI);
  • den sjette sansen – sans utanom dei fem vanlege
Artikkelside

eng

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eng

Tyding og bruk

jordstykke med gras og andre vokstrar, ofte brukt til slått eller beite
Døme
  • åker og eng;
  • ha 20 mål eng;
  • grøne enger;
  • kyrne beiter på enga;
  • plukke blomstrar i enga;
  • dei slår enga i juni
Artikkelside
Side 2 av 3