Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra tyrkisk tartar

Betydning og bruk

i dag: person som hører til en (omreisende) folkegruppe med norsk romani som nedarvet språk;
reisende (2)
før (også nedsettende): person i visse grupper som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg av håndverk, småhandel og til dels tigging;
fant (3);
omstreifer
Eksempel
- taterne kom til bygda i et langt følge

fant

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fantr, gjennom lavtysk, fra italiensk fante ‘ung gutt, tjener, soldat’; jamfør infanteri

Betydning og bruk

fyr (1, kar (1
- - kranglefant
  - skøyerfant
kjeltring, fark (1, skurk
Eksempel
- gjøre seg til fant for lite
utdatert og nedsettende betegnelse for tater (1)

Faste uttrykk

fattig fant
fattig person
raka fant
helt uten penger;
helt blakk
han er student og raka fant;
fotballklubben er raka fant
spare seg til fant
spare på en slik måte at en ikke har råd til noe

splint 2

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje beslektet med splint (

Betydning og bruk

landstryker, fant, tater

reisende

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er på reise;
passasjer
Eksempel
- det var mange reisende med toget
person som tilhører romanifolket;
tater (1)
handelsreisende