Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

skute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skúta; beslektet med skyte

Betydning og bruk

Eksempel
  • være skipper på egen skute

Faste uttrykk

  • forlate skuta
    slutte i en stilling;
    ta avskjed
  • styre skuta i åkeren
    mislykkes med noe

styre skuta i åkeren

Betydning og bruk

mislykkes med noe;
Sjå: skute

skipper skuteløs

Betydning og bruk

person som har mistet skute eller stilling;
Sjå: skuteløs

forlate skuta

Betydning og bruk

slutte i en stilling;
ta avskjed;
Sjå: skute

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være stolt av, over noe(n)
  2. Eksempel
    • et stolt kvinnfolk;
    • en stolt ganger, skute

smekker

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk; beslektet med smigre

Betydning og bruk

fin og slank
Eksempel
  • være høy og smekker;
  • en smekker skute

skøyte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

nederlandsk schuit; samme opprinnelse som skute

Betydning og bruk

sterkbygd, sjødyktig dekksbåt (oftest mellom 10 og 15 m lang)
Eksempel
  • fiskeskøyte, losskøyte, redningsskøyte

elefanttann

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

støttann fra eller på elefant;
jamfør elfenbein
Eksempel
  • en skute full av gull, perler og elefanttenner

synkeferdig

adjektiv

Betydning og bruk

som er nær ved å synke
Eksempel
  • en synkeferdig pram, skute

sjørøverskute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skute med sjørøvere