Bokmålsordboka
vimpel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vimpel | vimpelen | vimpler | vimplene |
Opphav
fra lavtysk eller nederlandsk; samme opprinnelse som norrønt vimpill ‘hodetørkle’Betydning og bruk
smalt, trekantet eller båndformet flagg (med splitt)
Eksempel
- heise en liten vimpel;
- en skute med rød vimpel