Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
skubbe
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
puffe
(
1
I
, 1)
,
støte
(2)
Eksempel
skubbe noen til side
;
skubbe
til hverandre
gni
Eksempel
skubbe
seg på hånden
Artikkelside
skyve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skúfa
og
skýfa
Betydning og bruk
skubbe
(1)
,
dytte
(
1
I
, 1)
Eksempel
skyve
en stol inntil bordet
;
den ene dro, og den andre skjøv på
;
hun har skjøvet fra seg ansvaret
;
vi skyver bort det ubehagelige
;
han skjøv seg framover på magen
;
hun ble skjøvet ut i kulden
Faste uttrykk
skyve noe/noen til side
trenge eller flytte noe eller noen til side
vi skjøv tallerkenene til side
;
hun har skjøvet henne til side
;
han skyver betenkeligheter til side
Artikkelside
klå
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klá
;
beslektet
med
klo
Betydning og bruk
gni eller skubbe huden
;
klø
Eksempel
klå
seg på leggen
ta på eller beføle med fingrene
;
fingre
Eksempel
klå på noen
;
klå og fikle med varene
vinne over
;
tukte
(2)
,
beseire
Eksempel
jeg skal
klå
deg
;
forsøke å klå motstanderen
Faste uttrykk
klå seg på
greie seg mot
;
tukte
(2)
han er ikke lett å klå seg på
Artikkelside
klø
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
;
jamfør
norrønt
klæja
Betydning og bruk
skrape eller skubbe huden
Eksempel
klø
noen på ryggen
;
klø
hunden bak øret
;
klø seg til blods
gi kløe
Eksempel
såret
klødde
;
det klør i halsen
;
ullstrømpene
klør
Faste uttrykk
klø etter
ha sterk trang til
klø etter å komme seg av gårde
klø i fingrene etter
være oppsatt på noe
klø i fingrene etter å spille sjakk
klø seg i hodet
tenke, fundere hardt
klø seg i hodet over situasjonen
Artikkelside
kjøre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
keyra
Betydning og bruk
styre kjøretøy, maskin
eller lignende
Eksempel
lære å
kjøre
bil
;
kjøre
gravemaskin
;
kjøre
hundespann
;
kjøre
utfor veien
frakte eller skysse med et kjøretøy
Eksempel
kjøre
tømmer
;
kan du kjøre meg hjem?
om kjøretøy: være i fart
;
gå
(6)
,
trafikkere
(1)
Eksempel
bussen
kjører
hver dag
reise eller forflytte seg med et kjøretøy
Eksempel
kjøre
forbi
;
kjøre
med toget
;
skal vi
kjøre
eller gå?
vi
kjørte
ti mil den dagen
holde i gang
;
drive
(
3
III
, 4)
Eksempel
smelteverket
kjører
tre skift
;
kjøre
på for fullt
sette i gang
;
gjennomføre
Eksempel
kjøre en film
;
operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen
;
de kjører forestillingen annenhver uke
renne
(
3
III
, 2)
,
ake
(2)
Eksempel
kjøre
slalåm
;
kjøre
på rattkjelke
støte
(1)
,
stikke
(
2
II
, 1)
Eksempel
kjøre
kniven i noe
;
kjøre
noe fast
skubbe
(1)
,
kaste
(
2
II
, 1)
Eksempel
kjøre
noen på hodet ut
Faste uttrykk
kjøre hardt
presse en motor opp i høy ytelse
drive noen hardt
;
oppdra
kjøre i seg
sluke mat eller drikke
kjøre inn
ta i bruk noe nytt og få det til å fungere
;
jamfør
innkjøring
(3)
kjøre inn den nye bilen
hente inn et forsprang
;
nå igjen
hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen
;
kjøre
inn igjen en forsinkelse
kjøre noe i grøfta
ødelegge noe
;
vanstyre
de kjørte bedriften i grøfta
kjøre opp
gjøre vei kjørbar
;
brøyte
de kjørte opp veien før påske
ta sertifikat
kjøre over
ta luven fra
;
valse over/ned
kjøre seg fast
bli stående, ikke komme lenger
;
komme opp i store vanskeligheter
komme ut å kjøre
komme ut i vansker
Artikkelside
dulte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
dulle
Betydning og bruk
småtrave
;
dilte
(1)
Eksempel
de dulter etter
puffe
(
1
I
, 1)
Eksempel
dulte
noen i ryggen
;
dulte
til noen
i overført betydning: skubbe eller dytte noen mot en viss
atferd
Eksempel
dulte verden til et bedre klima
;
myndighetene prøver å dulte innbyggerne til et sunnere liv
Faste uttrykk
dulte borti
gi en uforvarende
puff
(
3
III)
Artikkelside
skubbing
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
skubbe
Eksempel
det ble mye dytting og skubbing
Artikkelside
skumpe
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
svensk
skimpa
‘hoppe’, påvirket av
skubbe
Betydning og bruk
puffe
(
1
I
, 1)
,
støte
(2)
Eksempel
skumpe
til hverandre
skake
(1)
,
humpe
(1)
Eksempel
vogna
skumpet
bortover den hullete veien
Artikkelside
skubb
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skubbe
Betydning og bruk
puff
(
3
III
, 1)
,
støt
(1)
Eksempel
få et
skubb
i siden
Artikkelside
knuffe
verb
Vis bøyning
Opphav
svensk
;
lavtysk
Betydning og bruk
dytte
(
1
I
, 1)
,
skubbe
(1)
Eksempel
han knuffet til enkelte av motspillerne
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100