Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

skubbe

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skubbe noen til side;
    • skubbe til hverandre
  2. Eksempel
    • skubbe seg på hånden

skyve

verb

Opphav

norrønt skúfa og skýfa

Betydning og bruk

Eksempel
  • skyve en stol inntil bordet;
  • den ene dro, og den andre skjøv på;
  • hun har skjøvet fra seg ansvaret;
  • vi skyver bort det ubehagelige;
  • han skjøv seg framover på magen;
  • hun ble skjøvet ut i kulden

Faste uttrykk

  • skyve noe/noen til side
    trenge eller flytte noe eller noen til side
    • vi skjøv tallerkenene til side;
    • hun har skjøvet henne til side;
    • han skyver betenkeligheter til side

klå

verb

Opphav

norrønt klá; beslektet med klo

Betydning og bruk

  1. gni eller skubbe huden;
    Eksempel
    • klå seg på leggen
  2. ta på eller beføle med fingrene;
    Eksempel
    • klå på noen;
    • klå og fikle med varene
  3. vinne over;
    Eksempel
    • jeg skal klå deg;
    • forsøke å klå motstanderen

Faste uttrykk

  • klå seg på
    greie seg mot;
    tukte (2)
    • han er ikke lett å klå seg på

klø

verb

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt klæja

Betydning og bruk

  1. skrape eller skubbe huden
    Eksempel
    • klø noen på ryggen;
    • klø hunden bak øret;
    • klø seg til blods
  2. gi kløe
    Eksempel
    • såret klødde;
    • det klør i halsen;
    • ullstrømpene klør

Faste uttrykk

  • klø etter
    ha sterk trang til
    • klø etter å komme seg av gårde
  • klø i fingrene etter
    være oppsatt på noe
    • klø i fingrene etter å spille sjakk
  • klø seg i hodet
    tenke, fundere hardt
    • klø seg i hodet over situasjonen

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    • presse en motor opp i høy ytelse
    • drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    • ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    • hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    • gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    • ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker

dulte

verb

Opphav

av dulle

Betydning og bruk

  1. småtrave;
    Eksempel
    • de dulter etter
  2. Eksempel
    • dulte noen i ryggen;
    • dulte til noen
  3. i overført betydning: skubbe eller dytte noen mot en viss atferd
    Eksempel
    • dulte verden til et bedre klima;
    • myndighetene prøver å dulte innbyggerne til et sunnere liv

Faste uttrykk

skubbing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å skubbe
Eksempel
  • det ble mye dytting og skubbing

skumpe

verb

Opphav

beslektet med svensk skimpa ‘hoppe’, påvirket av skubbe

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skumpe til hverandre
  2. Eksempel
    • vogna skumpet bortover den hullete veien

skubb

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av skubbe

Betydning og bruk

Eksempel
  • få et skubb i siden

knuffe

verb

Opphav

svensk; lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • han knuffet til enkelte av motspillerne