Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

skipper

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘eier og fører av et skip’

Betydning og bruk

fører av mindre fartøy
Eksempel
  • kystskipper, fiskeskipper

skippe

verb

Uttale

skipˋpe

Opphav

av engelsk skip ‘hoppe (over)’

Betydning og bruk

hoppe over;
sløyfe (2, stå over;
Eksempel
  • skippe middagen;
  • han skippet møtet

skip 1, skipp

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av skipper ‘skipper’

Betydning og bruk

lagkaptein i curling

skuteløs, skutelaus

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har skute

Faste uttrykk

  • skipper skuteløs
    person som har mistet skute eller stilling

skute

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skúta; beslektet med skyte

Betydning og bruk

Eksempel
  • være skipper på egen skute

Faste uttrykk

  • forlate skuta
    slutte i en stilling;
    ta avskjed
  • styre skuta i åkeren
    mislykkes med noe

hollender

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig bare om person fra det nordvestlige Nederland

Betydning og bruk

  1. nederlandsk fartøy
  2. apparat for tilberedning av papirmasse

Faste uttrykk

  • den flygende hollender
    skip eller skipper som ifølge et sagn må seile til evig tid som straff for gudsbespottelse

den flygende hollender

Betydning og bruk

skip eller skipper som ifølge et sagn må seile til evig tid som straff for gudsbespottelse;

gamlebåt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i bestemt form entall: båten en eide eller brukte før
Eksempel
  • han var skipper på gamlebåten

kaptein

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, fra middelalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hode’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en kaptein er leder eller nestkommanderende for et kompani
  2. Eksempel
    • kapteinen har hovedansvaret for skipets sjødyktighet
  3. i idrett: spiller som er leder for lagkameratene
    Eksempel
    • hun er kaptein på landslaget

ishavsskipper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skipper på ishavsskute