Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
152 treff

Bokmålsordboka 152 oppslagsord

selskap

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk av selle ‘kamerat’, egentlig ‘samling av kamerater’; jamfør norrønt selskapr m

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • for selskaps skyld;
    • holde en med selskap;
    • han viser seg ofte i selskap med henne;
    • komme i dårlig selskap
  2. sammenkomst, gjestebud, lag
    Eksempel
    • holde, ha selskap;
    • bli bedt i selskap
  3. gruppe av mennesker
    Eksempel
    • selskapet sitter til bords ennå;
    • reiseselskap, jaktselskap
  4. økonomisk foretak
    Eksempel
    • aksjeselskap, forsikringsselskap, dampskipsselskap, oljeselskap
    • forening
      • musikkselskap, et dramatisk, et lærd selskap;
      • Det Kongelige Selskap for Norges Vel

Faste uttrykk

  • det gode selskap
    den fornemme og kultiverte del av samfunnet;
    en toneangivende gruppe
    • laget vil gjerne komme med i det gode selskap i den øverste divisjonen
Artikkelside

sekstiårslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

selskap for noens sekstiårsdag
Eksempel
  • skulle i sekstiårslag;
  • forberede 60-årslaget
Artikkelside

teselskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. selskap der det blir servert te
  2. i overført betydning med nektelse: brukt for å karakterisere en vanskelig situasjon
    Eksempel
    • krig er ikke noe teselskap
Artikkelside

blandet, blanda

adjektiv

Opphav

av blande (2

Betydning og bruk

  1. i overført betydning: mangeartet, sammensatt
    Eksempel
    • en blandet fornøyelse;
    • få en blandet mottakelse;
    • nyheten ble mottatt med blandede følelser

Faste uttrykk

  • blanda drops
    blanding av litt av hvert
    • det er blanda drops, litt pop, litt rock og mye annet;
    • publikum i kveld er ganske så blanda drops
  • blandet kor
    kor med både mannsstemmer og kvinnestemmer;
    blandetkor
  • blandet selskap
    lag eller selskap med mange forskjellige mennesker
  • blandet tall
    tall sammensatt av et helt tall og en brøk
Artikkelside

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; beslektet med I vann, vatn

Betydning og bruk

  1. som inneholder mye vann;
    som er gjennomtrengt av vann
    Eksempel
    • våte klær;
    • hunden var våt i pelsen;
    • være våt til skinnet
  2. om overflate: som er dekket av vann, væske
    Eksempel
    • våt kontaktflate;
    • våt kopiering – våtkopiering
  3. rennende;
    som er oppbygd av vann
    Eksempel
    • det våte element;
    • våt gass – våtgass;
    • et vått selskap – med mye drikkevarer
    • som substantiv:
  4. om vær, årstid: nedbørrik, regnfull
    Eksempel
    • en våt sommer

Faste uttrykk

  • verken vått eller tørt
    verken drikke eller mat
    • han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside

uansvarlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • uansvarlig politikk
  2. i jus: som ikke kan trekkes til ansvar
    Eksempel
    • være helt uansvarlig for noe

Faste uttrykk

  • uansvarlig selskap
    (aksje)selskap med begrenset ansvar
Artikkelside

tretten

determinativ kvantor

Opphav

norrønt þrettán, opprinnelig ‘tre og ti’

Betydning og bruk

grunntallet 13
Eksempel
  • i tretten år;
  • telle til 13

Faste uttrykk

  • gå tretten på dusinet av
    være helt alminnelig, ordinær eller anonym
  • være tretten til bords
    være i et selskap med tretten personer, noe som kan tolkes som at en ulykke vil skje
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. motsatt liten;
    svær, av betydelig omfang
    Eksempel
    • en stor flokk, familie;
    • gjøre store øyne – av forundring, redsel og lignende;
    • et stort hjerte – godt, varmt;
    • et stort smil – bredt;
    • de største landene i verden;
    • i de større kommunene – temmelig store;
    • en stor by;
    • være stor for alderen;
    • vokse seg stor og sterk;
    • store hus
    • som substantiv:
  2. Eksempel
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • subst: kjøpe inn i stort;
    • i stor målestokk;
    • en større lekkasje – temmelig stor;
    • stor forskjell;
    • en stor del av innbyggerne;
    • tjene store penger;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • en stor bedrift
    • viktig, vesentlig
      • bruke store ord – sterke;
      • (ikke) ha store tanker om noe(n) – høye;
      • med største fornøyelse;
      • en stor glede, sorg;
      • arbeide for større rettferdighet;
      • i store trekk;
      • trekke opp de store linjene;
      • en stor dag;
      • det store spørsmål er...;
      • tidens store politiske spørsmål
    • som adverb:
      • dominere stort;
      • glede seg stort over, til noe
    • ved angivelse av beløp, mål, vekt:
      • hvor stor ble fangsten?
      • huset er 104 m2 stort;
      • et beløp, stort kr 45 000,-
    • med nektelse:
      • han kan ikke være stort over 20 år;
      • ikke se stort annet enn svarte skogen;
      • ikke spise stort;
      • det var ikke (noe) større med snø
  3. i musikk:
  4. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
    • berømt, dyktig
      • en av våre største skuespillere;
      • det blir nok noe stort av henne;
      • en stor vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
  5. Eksempel
    • holde en stor middag, et stort selskap;
    • (ikke) være stort vant
    • ikke smålig
      • være stor nok til å innrømme en feil;
      • se stort på det
    • ordentlig, riktig
      • du er en stor tosk, en stor unge
    • full, hel (1
      • i det store og hele;
      • det store tomrom;
      • den store kjærligheten
    • god
      • du store Gud, kineser, min

Faste uttrykk

  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen
Artikkelside

stelle

verb

Opphav

samme opprinnelse som stille (4

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stelle et barn;
    • stelle buskapen;
    • være flink til å stelle med penger;
    • han steller pent med sykkelen sin
  2. sette i stand;
    ordne, fjelge
    Eksempel
    • stelle huset;
    • stelle seg før en går ut;
    • hun steller til selskap;
    • han stelte for mora;
    • vi stelte på graven med blomster
  3. Eksempel
    • stelle seg dumt;
    • vi fikk stelt det slik at alt ordnet seg

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjøre noe på en uheldig måte;
    lage vanskeligheter
    • nå har du virkelig stelt det til!
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av foreldet stande ‘stå’

Betydning og bruk

  1. det å stå (i bestemt stilling)
    Eksempel
    • hunden fikk stand (på ryper)
    • i sammensetninger:
      • barometerstand, oljestand, vannstand
    • også i sammensetninger som:
      • anstand, avstand, motstand, påstand
  2. Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • være i god, dårlig stand;
    • være ute av stand til – ikke makte
    • livsvilkår, stilling
      • leve i ugift stand
    • i sammensetninger:
      • ektestand, ungkarsstand
    • sosial rang
      • i hans stand og stilling;
      • gifte seg under sin stand

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
Artikkelside
Side 1 av 16