Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

seilskip, seglskip

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skip som er bygd for å drives med seil

brigg

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk forkorting for brigantine, fra italiensk brigantino ‘sjørøverskip’ av brigante ‘røver’; beslektet med brigade

Betydning og bruk

seilskip med to fullriggede master

rakke 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jernring som holder en (2, 2) til masten på seilskip

mersseil, merssegl

substantiv intetkjønn

Opphav

av mers

Betydning og bruk

råseil på midtre del av masten på seilskip

mers

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk merse

Betydning og bruk

på seilskip: plattform mellom undermasta av mersestanga

gallion

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; beslektet med galei

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: stort krigs- eller handelsfartøy
    Eksempel
    • den spanske gallionen
  2. forreste og øverste del av skroget på et seilskip, oppunder baugsprydet

ta luven fra

Betydning og bruk

Se: luv
  1. gå opp på vindsiden av et seilskip og ta seilvinden fra det
  2. gå forbi;
    overvinne;

luv 3

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som lo (4

Faste uttrykk

  • ta luven fra
    • gå opp på vindsiden av et seilskip og ta seilvinden fra det
    • gå forbi;
      overvinne;
      sette i skyggen

klipper 2

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk clipper, av clip ‘klippe’

Betydning og bruk

hurtigseilende seilskip med lang og smal baug, særlig brukt på midten av 1800-tallet

koffernagle

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

bolt til å feste riggen på seilskip i