Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

sammenblanding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å blande sammen
Eksempel
  • en sammenblanding av navnene
Artikkelside

tyfon

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk typhoon, sammenblanding av gresk typhon ‘virvelvind’ og kinesisk tai fung ‘sterk vind’; jamfør taifun

Betydning og bruk

  1. tropisk syklon i østasiatiske farvann;
  2. sirene som virker med trykkluft
Artikkelside

tornister

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra slavisk opphavlig trolig sammenblanding av gresk tagistron ‘sekk’ og middelalderlatin canistrum ‘kurv’

Betydning og bruk

om eldre forhold: skreppe (1, 1), (militær)ransel
Artikkelside

kontaminasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av contaminare ‘ødelegge ved sammenblanding’

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: sammenblanding av beslektede ord eller uttrykk (for eksempel ‘utarte seg’ av ‘utarte’ og ‘arte seg’)
  2. i kjemi: forurensning slik at de kjemiske egenskapene til et stoff blir endret
    Eksempel
    • radioaktiv kontaminasjon
Artikkelside

kaudervelsk 2

adjektiv

Opphav

av tysk Kauderwelsch, av sørtysk Kauer, navn på byen Chur i Sveits, trolig sammenblanding med kaudern ‘pludre’; sisteleddet samme opphav som velsk (2

Betydning og bruk

sammenblandet eller uforståelig språk
Eksempel
  • de forstod ikke så mye av den kaudervelske plapringen
Artikkelside

karmin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; fra middelalderlatin carminium, sammenblanding av arabisk qirmiz ‘skarlak’ og latin minium ‘mønje’

Betydning og bruk

høyrødt fargestoff
Artikkelside

hustre

verb

Opphav

trolig sammenblanding av huske (3 og hutre

Betydning og bruk

skjelve og grøsse av kulde;
Artikkelside

handøvle

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt handhǫfn, handhæfi og vífl ‘banketre’; sammenblanding av flere ord

Betydning og bruk

stokk, kjepp til å ha i hånden (særlig til å forsvare seg med)
Artikkelside

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blant – en får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tuter – gir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Eksempel
    • tute i hornet
  3. Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • bli tutet ørene fulle med
    stadig få høre (om noe)
Artikkelside

ture 2

verb

Opphav

og lavtysk turen, duren ‘vedvare’, av tur (1; sammenblanding av dansk ‘reise om’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • drikke og ture
  2. Eksempel
    • ture jul
  3. buse (2, 1), braute, i forbindelsen

Faste uttrykk

  • ture fram
    drive hensynsløst på
Artikkelside
Side 1 av 2