Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
88 treff

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

myndighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. myndig (2) oppførsel;
    Eksempel
    • opptre med myndighet;
    • ha myndighet til å gjøre noe;
    • hvem har den avgjørende myndighet?
    • bevilgende og lovgivende myndighet;
    • det har du ingen myndighet til
  2. i flertall: styresmakt;
    offentlig instans;
    Eksempel
    • her må myndighetene ta ansvar!
    • de kommunale myndigheter
Artikkelside

lovgivende makt/myndighet

Betydning og bruk

rett eller makt til å vedta lover;
Eksempel
  • Stortinget har lovgivende myndighet
Artikkelside

begrenset politimyndighet

Betydning og bruk

myndighet for andre enn politiet til å opptre som politi i et visst tidsrom eller geografisk område;
Artikkelside

i noens/noes navn

Betydning og bruk

Se: navn
  1. på vegne av noen eller noe;
    med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
    Eksempel
    • i Guds navn døper jeg deg;
    • i kongens navn befaler vi deg;
    • gripe inn i lovens navn;
    • si noe i sannhetens navn
  2. brukt i forsterkende uttrykk
    Eksempel
    • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
    • i all verdens navn!
Artikkelside

antikvarisk myndighet

Betydning og bruk

myndighet (1) med ansvar for å ivareta antikvariske hensyn til materiell kultur (1);
Eksempel
  • få bifall fra antikvariske myndigheter
Artikkelside

på bakrommet

Betydning og bruk

uten medvirkning eller kjennskap fra andre enn de med myndighet;
Se: bakrom
Eksempel
  • inngå en avtale på bakrommet
Artikkelside

den utøvende makt

Betydning og bruk

myndighet til å sette vedtak i verk, lovgivende;
til forskjell fra dømmende;
Artikkelside

selvbestaltet, selvbestalta, sjølbestaltet, sjølbestalta

adjektiv

Betydning og bruk

som selv har tiltatt seg en viss myndighet;
Eksempel
  • opptre som selvbestaltet dommer;
  • hun er en selvbestaltet ekspert på alt mulig
Artikkelside

bevilge

verb

Uttale

bevilˊge

Opphav

av lavtysk bewill(ig)en ‘gå inn på ens vilje’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kommunestyret bevilget 10 000 kr til ungdomsarbeid
    • brukt som adjektiv:
      • Stortinget har bevilgende myndighet

Faste uttrykk

  • bevilge seg
    unne seg
    • hun har bevilget seg noen uker fri
Artikkelside

politimyndighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

myndighet (1) ansatte i politiet har

Faste uttrykk

  • begrenset politimyndighet
    myndighet for andre enn politiet til å opptre som politi i et visst tidsrom eller geografisk område
Artikkelside
Side 1 av 9