Avansert søk

485 treff

Bokmålsordboka 485 oppslagsord

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Betydning og bruk

  1. voksen person av hankjønn;
    Eksempel
    • hvem er den mannen?
    • modnes fra gutt til ung mann;
    • det sitter tre menn og to kvinner i styret
  2. person med egenskaper som tradisjonelt har vært oppfattet som mandige
    Eksempel
    • ta motgangen som en mann
  3. mannlig ektefelle;
    Eksempel
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Eksempel
    • se deg for da, mann!
  5. person som er med i et idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følge
    Eksempel
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • spille med ti mann på laget
  6. brukt som etterledd i sammensetninger og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Eksempel
    • den vanlige mann
  7. som etterledd i sammensetninger som betegner en mann (1) med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • mann og mann imellom
    fra den ene til den andre;
    mannemellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • være mann for
    være i stand til;
    greie
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv

manne

verb

Opphav

norrønt manna ‘oppdra til en dyktig mann’; av mann

Faste uttrykk

  • manne opp
    sette mot i
  • manne seg opp
    ta mot til seg, ta seg sammen

grovskåren, grovskåret

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er skåret grovt;
    Eksempel
    • grovskåren tobakk
  2. med grove trekk;
    Eksempel
    • en grovskåren mann
  3. lite detaljert;
    Eksempel
    • definisjonen er litt for grovskåren
  4. Eksempel
    • en grovskåren spøk

stamfar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. eldste kjente mann i en slekt eller slektsgren;
    ane (1 av hankjønn;
    til forskjell fra stammor
    Eksempel
    • slektens stamfar kom hit i 1829;
    • stamfaren til moderne mennesker
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammer fra
    Eksempel
    • den felles stamfaren til alle pattedyr;
    • væren Erik er stamfar til de fleste sauene i flokken
  3. i overført betydning: skaper, opphavsmann
    Eksempel
    • Solon er demokratiets stamfar
  4. i overført betydning: gjenstand eller fenomen som noe har utviklet seg fra
    Eksempel
    • denne bilen er stamfar til moderne biler

stallkar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mann som fôrer og steller hestene i en stall (1)

stakkars

adjektiv

Opphav

genitiv av stakkar

Betydning og bruk

brukt i omtale eller tiltale for å uttrykke medlidenhet;
Eksempel
  • en stakkars gammel mann;
  • stakkars liten;
  • stakkars deg;
  • han er et stakkars fjols;
  • en stakkars liten husmannsplass

stabeis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

egen og stri person, oftest mann
Eksempel
  • presten er en skikkelig stabeis

stabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stabbi; beslektet med stav

Betydning og bruk

  1. kort, avskåret del av trestamme
    Eksempel
    • sette øksen i stabben
  2. fast, tettbygd person (særlig gutt eller mann);

spåmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mann som forutser framtiden

sliten

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er trøtt etter hardt arbeid eller påkjenning;
    Eksempel
    • en sliten, gammel mann;
    • de var både slitne og sultne da de kom hjem
  2. synlig brukt;
    Eksempel
    • vi bor i et gammelt og slitent hus