Avansert søk

492 treff

Bokmålsordboka 492 oppslagsord

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Betydning og bruk

  1. voksen person av hankjønn;
    Eksempel
    • hvem er den mannen?
    • modnes fra gutt til ung mann;
    • det sitter tre menn og to kvinner i styret
  2. person med egenskaper som tradisjonelt har vært oppfattet som mandige
    Eksempel
    • ta motgangen som en mann
  3. mannlig ektefelle;
    Eksempel
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Eksempel
    • se deg for da, mann!
  5. person som er med i et idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følge
    Eksempel
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • spille med ti mann på laget
  6. brukt som etterledd i sammensetninger og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Eksempel
    • den vanlige mann
  7. som etterledd i sammensetninger som betegner en mann (1) med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • mann og mann imellom
    fra den ene til den andre;
    mannemellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • være mann for
    være i stand til;
    greie
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv

manne

verb

Opphav

norrønt manna ‘oppdra til en dyktig mann’; av mann

Faste uttrykk

  • manne opp
    sette mot i
  • manne seg opp
    ta mot til seg, ta seg sammen

grabukk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (i overkant) kåt mann
    Eksempel
    • han fikk etter hvert et stempel på seg som en skikkelig grabukk

menig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mene ‘allmenn, sams’

Betydning og bruk

  1. som ikke hører til leder- eller toppsjiktet;
    alminnelig;
    jamfør menigmann
    Eksempel
    • den menige mann;
    • menige partimedlemmer
  2. i militæret: som ikke har befalsgrad
    Eksempel
    • en menig soldat
    • brukt som substantiv:
      • korporaler og menige

Faste uttrykk

  • ledende menig
    grad (1, 2) i Forsvaret som blir gitt til vernepliktige som tar på seg ekstra ansvar, for eksempel som lagfører

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og vite

Betydning og bruk

  1. sikker, utvilsom;
    jamfør visst (1)
    Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • det skal være sikkert og visst
  2. bestemt, fastsatt
    Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • være til en viss hjelp

Faste uttrykk

  • en viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • de kjører som om de har en viss mann i hælene
  • et visst sted
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt

viril

adjektiv

Opphav

av latin vir ‘mann’

Betydning og bruk

som har eller vitner om egenskaper som er eller har vært regnet som typiske for menn;
Eksempel
  • viril kraft;
  • han var sunn og frisk og viril

besatt

adjektiv

Opphav

etter lavtysk beseten, perfektum partisipp av besitten; påvirket av besette

Betydning og bruk

  1. om religiøse, bibelske forhold: styrt av onde åndsmakter
    Eksempel
    • en mann som var besatt;
    • være besatt av onde ånder;
    • være besatt av djevelen
  2. i overført betydning: svært opptatt av
    Eksempel
    • være besatt av en idé;
    • være besatt av en tanke;
    • være besatt av en teori
  3. forgjort, vanvittig
    Eksempel
    • han ropte og skrek som besatt;
    • jeg tror du er besatt

sakesløs, sakeslaus

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • overfall på sakesløs mann

uordentlig

adjektiv

Betydning og bruk

preget av skjødesløshet og uorden;
rotete, kaotisk;
sjuskete
Eksempel
  • gjøre noe på en uordentlig måte;
  • bli arrestert for uordentlig oppførsel
  • brukt som adverb:
    • en uordentlig kledd mann

sjenerøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av genus ‘slekt’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en sjenerøs gave;
  • en sjenerøs mann;
  • en sjenerøs natur