Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

løper

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlaupari

Betydning og bruk

  1. person eller dyr som driver med løping;
    person som konkurrerer i løp (2)
    Eksempel
    • gasellen er en god løper;
    • 90 løpere stilte til start
  2. sjakkbrikke som en flytter diagonalt
    Eksempel
    • ofre en løper
  3. smal, avlang duk eller matte
    Eksempel
    • legge en løper på bordet

Faste uttrykk

  • rød løper
    lang, rød matte inn mot inngangsdør, brukt ved formelle eller høytidelige anledninger
    • rulle ut den røde løperen for kongen

marsjfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

den mest økonomiske farten som for eksempel en troppestyrke eller et framkomstmiddel kan holde over lengre avstander
Eksempel
  • båten har en marsjfart på 20 knop;
  • løperen prøvde å finne den rette marsjfarten fra start

rød løper

Betydning og bruk

lang, rød matte inn mot inngangsdør, brukt ved formelle eller høytidelige anledninger;
Se: løper
Eksempel
  • rulle ut den røde løperen for kongen

klokke 2

verb

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

i idrett: ta tiden
Eksempel
  • løperen ble klokket inn på 2.01,3

sakke akterut

Betydning og bruk

bli etter;
Eksempel
  • løperen sakket akterut;
  • barnefamilier som sakker økonomisk akterut

dabbe av

Betydning og bruk

gå senere; bli slappere; minke, avta;
Se: dabbe
Eksempel
  • interessen dabbet av med årene;
  • løperen åpnet sterkt, men dabbet av mot slutten

vilje

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. evne til bevisst handling eller atferd
    Eksempel
    • ha sterk, svak vilje;
    • har mennesket en fri vilje?
    • viljen til å overleve;
    • løperen var tom for krefter, og de siste rundene gikk bare på viljen
  2. Eksempel
    • gjøre mot Guds vilje;
    • viljen sin;
    • trumfe viljen sin igjennom;
    • arvingene var spent på hennes siste viljetestamentet
  3. Eksempel
    • gjøre noe med (vitende og) vilje;
    • jeg gjorde det ikke med vilje;
    • det kan jeg ikke med min beste vilje forstå
  4. det å være villig
    Eksempel
    • innsatsvilje, offervilje, samarbeidsvilje;
    • vise vilje til samarbeid;
    • det er ikke evnene, men viljen det skorter på

svare 2

verb

Opphav

norrønt svara, av svar

Betydning og bruk

  1. uttale seg muntlig eller skriftlig i anledning av spørsmål eller tiltale, gi svar
    Eksempel
    • svare når en blir spurt;
    • elevene svarte villig på alt;
    • svare i avisen;
    • svare på en henvendelse;
    • hva skal en svare til slikt?
    • ta til gjenmæle
      • du skal ikke svare voksne folk;
      • svarer du også?
    • gi svar med mine, bevegelse
      • svare med et smil, et skuldertrekk
    • gi gjenlyd
      • bergveggen svarte når en ropte
    • reagere
      • motoren svarer lett på gasspådrag
  2. gå til mottrekk
    Eksempel
    • lønningene ble satt ned, og arbeiderne svarte med streik;
    • løperen maktet ikke å svare på konkurrentens spurt
  3. stå til regnskap
    Eksempel
    • dette må du selv svare for
  4. Eksempel
    • svare skatt
  5. falle sammen (med), stemme (med)
    Eksempel
    • de to begrepene svarer nøyaktig til hverandre;
    • resultatet svarte ikke til forventningene

Faste uttrykk

  • svare seg
    lønne seg (økonomisk)

stivne

verb

Betydning og bruk

  1. bli stiv
    Eksempel
    • stivne av skrekk;
    • løperen stivnet like før mål
  2. Eksempel
    • myrene stivnet i frosten
  3. bli stereotyp, mekanisk
    Eksempel
    • stivne i en bestemt stil
  4. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • et stivnet smil;
    • et stivnet livsmønster

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fjellet var fullt av sprekker;
    • en isbre med svære sprekker;
    • muren slår sprekker
    • i overført betydning:
      • samholdet slår sprekker
    • smal åpning
      • sprekken på en postkasse;
      • dørsprekk
  2. Eksempel
    • stoffmisbrukeren var livrdd for en ny sprekk;
    • løperen fikk en sprekk etter 35 km
  3. det at en plan, en beregning eller lignende slår feil
    Eksempel
    • sprekken i kommunens boligprogram skyldes tomtemangel;
    • sluttregningen viser en sprekk på 1,4 mill kr i forhold til det budsjetterte