Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
31 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

hankjønn, hannkjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

av han i betydning 2 etter latin genus masculinum

Betydning og bruk

  1. biologisk kjønn med befruktende forplantningsorgan;
    til forskjell fra hunkjønn (1)
    Eksempel
    • være av hankjønn;
    • en katt av hankjønn
  2. grammatisk kategori som substantiver deles inn i, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes i;
    til forskjell fra hunkjønn (2) og intetkjønn
    Eksempel
    • ord som ‘hest’ og ‘bil’ er hankjønn
Artikkelside

-sel 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiver i hankjønn og hunkjønn, særlig av verbstammer;
i ord som ferdsel, fødsel og hørsel
Artikkelside

mons 1

substantiv hankjønn

Opphav

av navnet Magnus

Betydning og bruk

  2. brukt som etterledd i sammensetninger: person som er svært glad i noe

Faste uttrykk

  • mat for mons
    mat som en har ønsket seg;
    noe en liker ekstra godt;
    godbit
    • dette er sannelig mat for mons!
Artikkelside

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Betydning og bruk

  1. voksen person av hankjønn;
    Eksempel
    • hvem er den mannen?
    • modnes fra gutt til ung mann;
    • det sitter tre menn og to kvinner i styret
  2. person med egenskaper som tradisjonelt har vært oppfattet som mandige
    Eksempel
    • ta motgangen som en mann
  3. mannlig ektefelle;
    Eksempel
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Eksempel
    • se deg for da, mann!
  5. person som er med i et idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følge
    Eksempel
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • spille med ti mann på laget
  6. brukt som etterledd i sammensetninger og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Eksempel
    • den vanlige mann
  7. som etterledd i sammensetninger som betegner en mann (1) med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • mann og mann imellom
    fra den ene til den andre;
    mannemellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • være mann for
    være i stand til;
    greie
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv
Artikkelside

gutt

substantiv hankjønn

Opphav

trolig samme opprinnelse som nederlandsk guit, opprinnelig ‘skrytende ung mann’

Betydning og bruk

  1. barn av hankjønn
    Eksempel
    • få en gutt;
    • gutter og jenter;
    • som gutt var han nokså vilter;
    • begynne å interessere seg for gutter
  2. ung mann;
    mann som er del av et fellesskap
    Eksempel
    • han er bare gutten ennå

Faste uttrykk

  • de gamle guttene
    (oftest i den uoffisielle formen de gamle gutta);
    veteranene, gamleguttene
  • de store guttene
    (oftest i den uoffisielle formen de store gutta);
    de ledende på et område
    • 21-åringen skal gå med de store gutta i verdenscupsirkuset
  • det er gutt det
    det er en grepa kar
  • gutten i seg
    det barnlige, gutteaktige
    • bevare gutten i seg
  • gutten sin
    grepa kar
    • han er gutten sin
  • guttene på gulvet
    (ofte i den uoffisielle formen gutta på gølvet);
    de som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annen arbeidsplass
    • kommunen lyttet til gutta på gølvet
  • guttene på skauen
    (oftest i den uoffisielle formen gutta på skauen);
    brukt om den norske motstandsbevegelsen (som lå i dekning i skogsområder) under andre verdenskrig
    • hytta ble brukt av gutta på skauen under krigen
Artikkelside

værlam

substantiv intetkjønn

Opphav

av vær (1

Betydning og bruk

lam (1, 1) av hankjønn
Artikkelside

intetkjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

etter latin genus neutrum

Betydning og bruk

grammatisk kategori som en deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyes i;
til forskjell fra hankjønn (2) og hunkjønn (2)
Eksempel
  • ord som ‘barn’ og ‘hus’ er intetkjønn
Artikkelside

fostersønn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fosterbarn av hankjønn
Artikkelside

maskulin

adjektiv

Uttale

masˊkulin eller  maskuliˊn

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av mas ‘hankjønnsvesen’

Betydning og bruk

  1. særmerkt for en mann;
    Eksempel
    • ha en maskulin utstråling;
    • han er en utpreget maskulin type
  2. som er av grammatisk hankjønn
    Eksempel
    • maskuline substantiv
Artikkelside

bukkekje

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kje (1, 1) av hankjønn
Artikkelside
Side 1 av 4