Avansert søk

56 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

grus

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med grut og gryn

Betydning og bruk

masse av småstein eller knuste korn (4) fra større steiner (med en kornstørrelse mellom 2 og 60 mm);
naturlig blanding av sand og småstein
Eksempel
  • legge grus på veien;
  • strø grus på isen

Faste uttrykk

  • i grus
    i en tilstand av ødeleggelse;
    i ruiner
    • byens sentrum ble lagt i grus;
    • sykehus og skoler er bombet i grus;
    • turistnæringen er lagt i grus;
    • en tilværelse som har falt i grus

gruse

verb

Betydning og bruk

  1. legge grus
    Eksempel
    • gruse veien
  2. vinne overlegent over;
    Eksempel
    • hun gruser konkurrentene

skjellsand

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jord som hovedsakelig består av skjell (1, 2), skall fra muslinger og snegler sammen med vanlig jord, sand, grus og lignende
Eksempel
  • skjellsand brukes til å kalke jorda

skjellbanke

substantiv hankjønn

Opphav

av skjell (1 og banke (1

Betydning og bruk

avleiring av skall fra muslinger og snegler, ofte blandet med sand og grus;

tennisbane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rektangulær bane med gress-, grus- eller kunstdekke med nett i midten til å spille tennis på

i ruiner

Betydning og bruk

i en tilstand av ødeleggelse;
Se: ruin
Eksempel
  • byen lå i ruiner;
  • hjemmet deres ble lagt i ruiner under angrepet;
  • hele livet ligger i ruiner

leire seg

Betydning og bruk

om jord, grus og lignende: avsette seg i lag;
Se: leire
Eksempel
  • grusen leiret seg langs sjøkanten

i grus

Betydning og bruk

i en tilstand av ødeleggelse;
i ruiner;
Se: grus
Eksempel
  • byens sentrum ble lagt i grus;
  • sykehus og skoler er bombet i grus;
  • turistnæringen er lagt i grus;
  • en tilværelse som har falt i grus

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; jamfør stein (2

Betydning og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa;
    til forskjell fra jord (3), sand (1) og grus
    Eksempel
    • grave seg ned til stein;
    • bryte stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Eksempel
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • steinene raste ned fjellsiden
  3. stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende og brukt til et bestemt formål
    Eksempel
    • reise en stein på graven;
    • legge ny stein på taket

Faste uttrykk

  • bygge/legge stein på stein
    arbeide tålmodig for å nå et mål
    • jentene bygger stein på stein for å nå målet;
    • derfra har vi lagt stein for stein
  • en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
    en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
  • erte på seg en stein
    terge så selv den roligste mister tålmodigheten
  • falle en stein fra noens hjerte
    bli fri fra en tung byrde (2)
    • med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • hard som stein
    svært hard
  • hogd/skrevet i stein
    umulig å endre
    • planen er ikke hogd i stein;
    • boken gir ingen svar skrevet i stein
  • ikke være stein tilbake på stein
    være fullstendig ødelagt
  • kaste den første steinen
    være den første til å fordømme eller kritisere
  • kaste stein i glasshus
    kritisere noen for noe en selv har gjort feil
    • det er altfor lett å kaste stein i glasshus
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove tungt
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig

veidekke, vegdekke

substantiv intetkjønn

Opphav

av dekke (1

Betydning og bruk

øverste del av en veikonstruksjon
Eksempel
  • veidekke av grus;
  • fast veidekkedekke av asfalt, oljegrus eller betong