Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
44 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

forteller

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som forteller noe
Eksempel
  • forfatteren er en god forteller
Artikkelside

fortelle

verb

Opphav

fra lavtysk, norrønt fyrtelja, jamfør for- (2; beslektet med tale (1

Betydning og bruk

gi en muntlig framstilling;
Eksempel
  • fortelle eventyr;
  • fortelle fra reisen;
  • fortell mer!
  • fortelle sin versjon av historien;
  • hvem har fortalt det?
  • jeg har latt meg fortelle;
  • en liten detalj kan fortelle mye
Artikkelside

tredjeperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som står utenfor en sak eller et forhold mellom to personer;
    Eksempel
    • diskutere saken med en tredjeperson;
    • politiet ble varslet av en tredjeperson
  2. synsvinkel fra utsiden av en person eller en karakter som innebærer at pronomen i tredjeperson (3) eller tilsvarende blir brukt
    Eksempel
    • boka er skrevet i tredjeperson med en allvitende forteller;
    • omtale seg selv i tredjeperson
  3. grammatisk trekk som angir at et utsagn gjelder verken avsenderen eller mottakeren
    Eksempel
    • 'han' og 'de' er tredjeperson;
    • skrive noe i 3. person entall
Artikkelside

etter det

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker en antakelse;
med utgangspunkt i det;
ifølge det;
Se: etter
Eksempel
  • etter det de forteller, er han frisk nå;
  • etter det jeg har hørt, har hun flyttet til Spania
Artikkelside

til beins

Betydning og bruk

med adjektiv: som går på den måten som adjektivet forteller;
Se: bein
Eksempel
  • være dårlig til beins;
  • lett til beins;
  • skrøpelig til beins;
  • en fotballspiller som er kjapp til beins;
  • ungdom som er raske til beins
Artikkelside

taust vitne

Betydning og bruk

Se: vitne
  1. person som har sett noe som han eller hun ikke forteller om
    Eksempel
    • hun var et taust vitne til at faren var voldelig
  2. noe som er på et sted der noe hender
    Eksempel
    • bjørka var et taust vitne til skiftende tider
  3. Eksempel
    • tause vitner er for eksempel klær som tilhører den savnede
Artikkelside

kulturnavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. stedsnavn som forteller om menneskelig virksomhet;
    til forskjell fra naturnavn
  2. person eller gruppe som utmerker seg i kulturlivet
    Eksempel
    • han er et kjent kulturnavn i Tyskland;
    • gruppa ble årets kulturnavn i kommunen
Artikkelside

etter 1

subjunksjon

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjer på et senere tidspunkt;
Eksempel
  • det ble stille etter han dro;
  • etter han ikke kom tilbake, ble de bekymret

Faste uttrykk

  • etter det
    innleder en leddsetning som uttrykker en antakelse;
    med utgangspunkt i det;
    ifølge det
    • etter det de forteller, er han frisk nå;
    • etter det jeg har hørt, har hun flyttet til Spania
Artikkelside

vitne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Betydning og bruk

  1. person har sett noe skje og som senere kan fortelle om det;
    jamfør tidsvitne og øyevitne
    Eksempel
    • være vitne til en trafikkulykke
  2. i jus: person som gir utsagn i retten om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Eksempel
    • sakkyndig vitne;
    • møte som vitne i en rettssak
  3. person som er til stede for å bekrefte at en handling har foregått på lovlig måte, for eksempel ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • bære vitne om
    vise
    • bygningene bærer vitne om en storhetstid
  • taust vitne
    • person som har sett noe som han eller hun ikke forteller om
      • hun var et taust vitne til at faren var voldelig
    • noe som er på et sted der noe hender
      • bjørka var et taust vitne til skiftende tider
    • indisium, spor (1)
      • tause vitner er for eksempel klær som tilhører den savnede
Artikkelside

jomfru

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt jungfrú, jumfrú; fra lavtysk ‘ung frue, adelsdame’

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for ung, ugift kvinne
    Eksempel
    • en ung, vakker jomfru
  2. person som ikke har hatt samleie (før: særlig om kvinne)
    Eksempel
    • hun var ugift, men ikke jomfru;
    • han forteller at han er jomfru
  3. redskap til å stampe ned brustein og fyllmasse med
  4. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Jomfruen (mellom 23. august og 22. september)
    Eksempel
    • jomfruer er ordentlige og ryddige

Faste uttrykk

  • gammel jomfru
    eldre, ugift kvinne;
    peppermø
  • jomfru Maria
    Jesu mor
Artikkelside
Side 1 av 5