Bokmålsordboka
jomfru
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en jomfru | jomfruen | jomfruer | jomfruene |
hunkjønn | ei/en jomfru | jomfrua |
Opphav
norrønt jungfrú, jumfrú; fra lavtysk ‘ung frue, adelsdame’Betydning og bruk
- eldre betegnelse for ung, ugift kvinne
Eksempel
- en ung, vakker jomfru
- person som ikke har hatt samleie (før: særlig om kvinne)
Eksempel
- hun var ugift, men ikke jomfru;
- han forteller at han er jomfru
- redskap til å stampe ned brustein og fyllmasse med
- i astrologi: person som er født i stjernetegnet Jomfruen (mellom 23. august og 22. september)
Eksempel
- jomfruer er ordentlige og ryddige
Faste uttrykk
- gammel jomfrueldre, ugift kvinne;
peppermø - jomfru MariaJesu mor