Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

forklaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forklare (1) (seg) eller bli forklart noe
    Eksempel
    • forklaring av vanskelige ord og uttrykk
  2. noe som forklarer eller forklares;
    Eksempel
    • det fins mange mulige forklaringer på problemet;
    • avgi forklaring i retten;
    • komme med en god forklaring
  3. (bok med) tolkning av katekismen
    Eksempel
    • Luthers forklaring

gjennomgåelse

substantiv hankjønn

gjennomgåing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • lærerens gjennomgåelse av stoffet;
    • gjennomgåelsen av temaet er bare overflatisk
  2. Eksempel
    • en intern gjennomgåelse har avdekket store avvik

føre/skrive på kontoen for

Betydning og bruk

finne forklaring for;
kunne klassifiseres innenfor;
Sjå: konto
Eksempel
  • katastrofene skrives på kontoen for ukjente forhold;
  • beinbruddet kan føres på kontoen for idrettsskader

som helst

Betydning og bruk

det skal være;
i det hele;
Sjå: helst
Eksempel
  • hvem som helst kan ha tatt den;
  • hva som helst kan ha skjedd;
  • hun kan være hvor som helst;
  • jeg vet ikke noe som helst om dette;
  • jeg fikk ingen som helst forklaring

forklare seg

Betydning og bruk

gi forklaring på noe en har gjort;
gjøre greie for seg;
Sjå: forklare
Eksempel
  • forklar deg!
  • forklare seg for politiet

være like klok

Betydning og bruk

forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende);
Se: klok, like
Eksempel
  • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå

utredning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å bringe klarhet i, det å undersøke
    Eksempel
    • sørge for en utredning av spørsmålet
  2. skriftlig (eller muntlig) klargjøring eller forklaring
    Eksempel
    • lese hele utredningen
  3. foreldet: det å skaffe utstyr til
    Eksempel
    • utredning av skipet

utbe

verb

Betydning og bruk

be om, spørre etter
Eksempel
  • svar utbes (ofte fork. s.u.);
  • utbe seg en forklaring

troverdig, truverdig

adjektiv

Opphav

av tro (1

Betydning og bruk

verdig til tillit, pålitelig, stø
Eksempel
  • en troverdig person, forklaring

sannsynlig

adjektiv

Opphav

etter tysk; av sann (1

Betydning og bruk

  1. trolig, rimelig
    Eksempel
    • en sannsynlig forklaring;
    • det er sannsynlig at du har rett
  2. som en kan vente seg
    Eksempel
    • en sannsynlig løsning