Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

flotte

verb

Faste uttrykk

  • flotte seg
    spandere på seg;
    leve raust;
    briljere (med)
    • flotte seg med dyre konsertbilletter;
    • flotte seg med merkeklær

flott 4

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som flott (3

Betydning og bruk

  1. som ser svært fin ut;
    Eksempel
    • en flott figur;
    • flotte byggverk
    • brukt som adverb
      • kle seg flott;
      • det gikk flott
  2. Eksempel
    • ha flott vaner
    • brukt som adverb
      • leve flott
  3. med gode resultater eller prestasjoner;
    som er bra eller vellykket;
    Eksempel
    • en flott prestasjon;
    • et flott arrangement;
    • han har en flott sangstemme
    • brukt som adverb
      • de spilte flott under hele konserten

sving 2

substantiv hankjønn

sving

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av svinge (2

Betydning og bruk

svingende bevegelse
Eksempel
  • gjøre en sving med armen;
  • skrive navnet sitt med flotte sving;
  • bokseren slo en høyre sving

marmorering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

marmoreˊring

Betydning og bruk

det å marmorere;
mønster som ligner årene i marmor;
marmorert fargelag
Eksempel
  • hallen har flotte marmoreringer

koste 2

verb

Opphav

norrønt kosta, gjennom lavtysk; fra latin constare

Betydning og bruk

  1. stå i en viss pris, komme på
    Eksempel
    • dressen koster 900 kr
  2. føre med seg utgifter
    Eksempel
    • å holde bil koster mange tusen for året;
    • koste mer enn det smaker
  3. kreve, føre med seg
    Eksempel
    • det vil koste kamp;
    • det kostet mye arbeid;
    • dette kan koste deg jobben
  4. bruke penger på
    Eksempel
    • koste på seg en ny dress;
    • koste på huset
  5. skaffe penger til;
    Eksempel
    • han kostet selv oppholdet;
    • koste utdanning på barna

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • koste flesk
    koste mye;
    være dyr
  • koste hva det koste vil
    gjennomføre uansett hva det koster
    • planen skal gjennomføres, koste hva det koste vil

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Betydning og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Eksempel
    • en røslig kar;
    • en liten kar;
    • han er en grei kar;
    • karer og kvinnfolk
  2. rik, velstående mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Eksempel
    • det var noe til kar;
    • det er jammen litt av en kar hun har fått

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    godt skikket mann
    • han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
  • være kar for/om/til
    være i stand til;
    greie, makte
    • han kjempet det han var kar for;
    • han tok i alt han var kar om;
    • han ropte det han var kar til

det koster å være kar

Betydning og bruk

det er dyrt å flotte seg;
Se: kar, koste

smykke seg med

Betydning og bruk

flotte seg med (en fin tittel);
Se: smykke

flotte seg

Betydning og bruk

spandere på seg;
leve raust;
briljere (med);
Se: flotte
Eksempel
  • flotte seg med dyre konsertbilletter;
  • flotte seg med merkeklær

heading 1, hedding

substantiv hankjønn

Uttale

hedˋding

Betydning og bruk

det å heade
Eksempel
  • den flotte headingen avgjorde kampen