Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

elastisitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra nylatin

Betydning og bruk

  1. det å være elastisk;
    Eksempel
    • stoff med stor elastisitet
  2. i overført betydning: evne og vilje til å tilpasse seg;
    det å være smidig (3)
    Eksempel
    • vise elastisitet

tøyelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tøyeligheten i stoffet
  2. i overført betydning: det å kunne tilpasse seg;
    Eksempel
    • fotomediets tøyelighet

tøy 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tøye

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta en god tøy for å myke seg opp;
    • øvelser med bøy og tøy
  2. Eksempel
    • kreppstoff har god tøy

stretch

substantiv hankjønn

Uttale

stretsj

Opphav

fra engelsk ‘strekk, elastisitet’

Betydning og bruk

tøy av elastisk garn
Eksempel
  • gensere i rød stretch

strekk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av strekke (2

Betydning og bruk

  1. det å strekke eller bli strekt
    Eksempel
    • stålstenger som tåler strekk
  2. utstrakt eller utspent stilling eller tilstand
    Eksempel
    • få skikkelig strekk på armene;
    • ligge med beinet i strekk etter beinbruddet;
    • på rekruttskolen må strekken på køya være i orden
  3. Eksempel
    • hun fikk en strekk i siden
  4. Eksempel
    • et tau med god strekk i

sprett 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sprette (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det var dårlig sprett i ballen
  2. ekstra snø ytterst på skihopp
    Eksempel
    • det er for mye sprett på hoppet
  3. larve av mygg eller andre små insekter i ferskvann
  4. Eksempel
    • en liten sprett av en kar

elastikk

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk élastique ‘noe elastisk’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få tilbake elastikken i akilles;
    • elastikken i mellomfotleddet
  2. elastisk stoff eller bånd;
    Eksempel
    • sokker med elastikk

fjæring, fjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • bilen har god fjæring

tretthet, trøtthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være trett
  2. tap av elastisitet i materiale på grunn av (for) sterk belastning;