Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 82 oppslagsord

egenskap

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; jamfør -skap

Betydning og bruk

  1. særtrekk ved en person, en ting eller et fenomen;
    Eksempel
    • ha mange gode egenskaper;
    • stillingen krever spesielle egenskaper;
    • undersøke motorens egenskaper;
    • kjemiske egenskaper;
    • en egenskap ved dette stoffet er at det ikke krøller

Faste uttrykk

  • i egenskap av
    i kraft av å ha en viss stilling, rolle eller lignende
    • i egenskap av å være milliardær;
    • hun deltok i debatten i egenskap av partileder

smak og behag

Betydning og bruk

personlig foretrukken kvalitet eller egenskap;
Sjå: behag, smak
Eksempel
  • smak og behag kan ikke diskuteres

geometrisk sted

Betydning og bruk

samlingen av alle punkter som har en gitt egenskap;

i egenskap av

Betydning og bruk

i kraft av å ha en viss stilling, rolle eller lignende;
Sjå: egenskap
Eksempel
  • i egenskap av å være milliardær;
  • hun deltok i debatten i egenskap av partileder

dominant gen

Betydning og bruk

arveanlegg som framkaller en egenskap fullt ut, så sant det er til stede;

arvelig belastet

Betydning og bruk

  1. genetisk disponert for en aktivitet eller en egenskap
    Eksempel
    • være arvelig belastet med kreft
  2. påvirket av tidligere generasjoner
    Eksempel
    • skuespilleren var arvelig belastet med to foreldre som jobbet i teateret

arveegenskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

egenskap som en organisme har arvet fra en tidligere generasjon
Eksempel
  • med genteknologi kan man modifisere arveegenskaper

arvelig

adjektiv

Betydning og bruk

som kommer av arv;
som går i arv, kan arves
Eksempel
  • det er ikke arvelig;
  • en arvelig sykdom;
  • arvelig kongedømme

Faste uttrykk

  • arvelig belastet
    • genetisk disponert for en aktivitet eller en egenskap
      • være arvelig belastet med kreft
    • påvirket av tidligere generasjoner
      • skuespilleren var arvelig belastet med to foreldre som jobbet i teateret

-ant 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som -ant (2; jamfør -ent (1

Betydning og bruk

suffiks brukt for å betegne noe(n) med en bestemt egenskap;
i ord som demonstrant og okkupant

predikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av samme opprinnelse som preke, egentlig ‘omtale, utsagn’

Betydning og bruk

  1. i logikk: det å tilskrive et individ en egenskap
  2. i grammatikk: neksus