Bokmålsordboka
særegenhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en særegenhet | særegenheten | særegenheter | særegenhetene |
| hunkjønn | ei/en særegenhet | særegenheta | ||
Betydning og bruk
eiendommelighet, egenhet
Eksempel
- hun kjente hans særegenheter