Bokmålsordboka
-ent 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en -ent | -enten | -enter | -entene |
Opphav
samme opprinnelse som -ent (2Betydning og bruk
etterledd særlig brukt i betegnelser for person;
i ord som agent, konkurrent og regent