Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
142 treff
Bokmålsordboka
142
oppslagsord
dage
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
daga
Betydning og bruk
lysne
(1)
,
dages
(1)
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dagr
;
beslektet
med
døgn
Betydning og bruk
del av døgnet da det er lyst
Eksempel
dag
og natt
;
midt på lyse
dagen
;
dagen
gryr
;
arbeide mens det er
dag
brukt i hilsen
Eksempel
god dag!
ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
arbeide halv dag
;
være ferdig for
dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
for tre dager siden
;
om 14
dager
;
året har 365
dager
døgn som tidspunkt
;
dato
Eksempel
hver
dag
;
neste
dag
;
i
dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
en svart
dag
;
en
dag
hendte det at …
;
en vakker
dag
er alt slutt
;
her en
dag
tid akkurat nå
Eksempel
dagens
tilbud
;
dagens
rett
;
dagens
ungdom
;
dagen
i
dag
i
flertall
: brukt om tidsrom
Eksempel
i våre
dager
;
i gamle
dager
;
leve herrens glade
dager
;
det kommer dager etter disse
;
den gamle låven har sett bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i
flertall
i navn på arrangement
eller
kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
Oslodagene
Faste uttrykk
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikke skjedd
;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første
;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe
;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
på jordoverflaten
;
synleg
nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
tydelig, klart fram
konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
bli født
bli til virkelighet
;
bli skapt
kafeen så dagens lys på 70-tallet
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside
glad
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
glaðr
‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’
Betydning og bruk
fylt av glede
;
munter, tilfreds, lykkelig
Eksempel
glade
barnestemmer
;
være
glad
og fornøyd
;
bli
glad
for noe
;
gjøre noen
glad
;
ikke få en
glad
dag mer
;
jeg har aldri vært gladere
;
dette er dagens gladeste budskap
som kvikker opp
Eksempel
huset er pusset opp i glade farger
Faste uttrykk
det glade vanvidd
noe som er fullstendig ufornuftig
en glad laks
en lystig og lettlivet person
leve herrens glade dager
være sorgløst opptatt med fest og moro
være glad i
sette pris på, holde av
de var
glad
i hverandre
være glad til
være tilfreds med at det ikke gikk enda verre
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
sent
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opprinnelig av
latin
finis
med
betydning
‘avsluttet, fullendt’
Betydning og bruk
utsøkt
(1)
,
ypperlig
,
god
(1)
Eksempel
en
fin
vin
;
en
fin
løsning
;
fine
forhold
;
fint
føre
;
ha det fint
;
så
fint
!
få noen fine dager
;
føle seg i finere form
brukt som adverb:
greie seg fint
;
det går fint
som det er lett å like
;
behagelig, pen
Eksempel
ta på seg de fineste klærne sine
;
en fin gutt
;
fine farger
;
en fin dag
;
fem fine ting du kan gjøre i helgen
av høy ætt,
fornem
(2)
Eksempel
være av
fin
familie
;
ha
fine
fornemmelser
brukt
som substantiv
:
maten var forbeholdt de
fine
brukt som adverb:
snakke fint
nobel
,
edel
,
omsorgsfull
Eksempel
et tvers igjennom
fint
menneske
brukt som
adverb
:
behandle noen
fint
varsom, taktfull
Eksempel
de har tatt imot henne på en fin måte
brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Eksempel
du er meg en
fin
en
tynn, spe
Eksempel
fin
tråd
glatt, jevn
Eksempel
fin hud
småkornet, findelt
Eksempel
fin
sand
;
fint
mel
;
fin
netting
brukt som adverb:
hakke noe fint
følsom, nøyaktig
Eksempel
ha en
fin
hørsel
;
fine
nyanser
;
fine
målinger
;
fint håndarbeid tar tid
brukt som
adverb
:
fint
gradert
ren
(4)
Eksempel
fint
gull
brukt som forsterkende adverb: helt, pent
Eksempel
han var fint nødt til å følge rådet
Faste uttrykk
fin i farten
beruset
han er allerede fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitte fint i det
være ille ute
Artikkelside
korttidsutleie
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
utleie
(
1
I)
i mindre enn 30 dager (per gang)
;
til forskjell fra
langtidsutleie
Eksempel
korttidsutleie til turister har blitt populært
Artikkelside
langtidsutleie
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
utleie
(
1
I)
i 30 dager eller mer (ofte i ett eller flere år)
;
til forskjell fra
korttidsutleie
Eksempel
drive langtidsutleie av leiligheter
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
Eksempel
gå ut av huset
;
se ut av vinduet
;
kom deg ut!
bryte seg ut av fengsel
;
bli kastet ut
;
slå ut vannet i glasset
;
ta noe ut av kjøleskapet
;
komme seg ut av vannet
;
rope ut mot gata
;
få giften ut av kroppen
;
ta bestikk ut av skuffen
;
finne en vei ut
;
pakke ut en presang
brukt som preposisjon:
gå ut døra
;
kikke ut vinduet
;
smette ut bakveien
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
Eksempel
reise ut av landet
;
ta toget ut av byen
;
grenene vokser ut fra stammen
;
reise ut på landet
;
flytte ut av leiligheten
;
sende ut brev
;
drive ut på havet
brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
Eksempel
deigen eser ut
;
sy ut kjolen
;
strekke ut armene
;
brette ut et ark
;
bygge ut huset
;
arrangementet trekker ut
brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
Eksempel
låne ut penger
;
dele ut løpesedler
;
bli nødt til å punge ut
;
leie ut en bil
brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
Eksempel
lese ut boka
;
sove ut etter nattevakt
;
slite seg ut
;
fylle ut et skjema
;
drikke ut glasset
;
holde ut påkjenningene
;
stå løpet ut
;
ruste ut et skip
;
hale ut tiden
brukt som preposisjon:
bli værende ut året
;
bli hjemme ut dagen
brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
Eksempel
dø ut
;
blåse ut lyset
;
tiden rant ut
;
bålet brant ut
;
flere ord har falt ut av teksten
;
vannet har tørket ut
brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
Eksempel
tisse seg ut
;
skitne ut klærne
;
snakke ut om problemene sine
;
slite ut klærne
;
dumme seg ut
;
drite seg ut
brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
Eksempel
det ser rart ut
;
ta seg godt ut
brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
Eksempel
ta ut penger
;
velge ut en kandidat
;
melde seg ut av laget
;
plukke ut varer
;
skille seg ut i klassen
;
se seg ut noen nye klær
;
spilleren ble byttet ut
;
varen er gått ut av sortimentet
;
laget er slått ut av cupen
brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
Eksempel
blir du med en tur ut?
ta en liten tur ut
;
gå ut og leke
;
jeg trenger å komme meg mer ut
;
dra ut for å fiske
brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest
;
jamfør
ute
(5)
Eksempel
skal du ut i kveld?
vi tenkte oss ut på byen etterpå
brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
Eksempel
gå ut på balkongen
;
legge ut på havet
;
liste seg ut på gulvet
;
forsvinne ut i skogen
;
svinge ut på veien
;
snike seg ut på badet
;
ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
Eksempel
gi ut en bok
;
komme ut som homofil
;
gå ut med navnet til offeret
;
ikke ville ut med noe
;
nå ut med budskapet
;
legge ut noe på nettet
;
legge ut om skilsmissen sin
;
opplysningene har blitt lekket ut
;
buse ut med svaret
brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
Eksempel
sovne tre minutter ut i filmen
;
skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
Eksempel
kaste seg ut i noe nytt
;
bli tvunget ut i arbeidsløshet
;
gå ut i permisjon
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
ikke være gyldig lenger
;
overskride
,
utløpe
fristen går ut på mandag
;
avtalen gikk ut i fjor
dra til utested
jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
komme ut av det
miste sammenhengen
;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
måtte ut med
måtte betale
de måtte ut med et høyt beløp
;
kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
ut av
brukt for å uttrykke følge eller resultat
det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen
;
gjøre det beste ut av situasjonen
ut fra
brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende
;
med utgangspunkt i
ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem
;
handle ut fra egeninteresse
ut med
brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
i morgen er det ut med alt rasket i boden
;
ut med det gamle og inn med det nye
;
ut med dere!
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei
Artikkelside
vise
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vísa
;
beslektet
med
vis
(
2
II)
,
opprinnelig
‘gjøre vis på’
Betydning og bruk
la noen se
;
peke ut
Eksempel
hun viste meg arbeidsplassen sin
;
vi må vise billetten
;
jeg
viser
henne veien
;
vise
hvordan noe skal gjøres
;
vis meg at du klarer det!
han fikk vist meg den nye sykkelen sin
om måleinstrument: markere verdi
Eksempel
klokka viste fem på fire
;
termometeret viste 20 kuldegrader
sende av sted
;
henvise
(1)
Eksempel
saken ble vist videre til EU-domstolen
;
vise
noen til en dyktig lege
gi bevis på
;
gi uttrykk for
;
oppvise
Eksempel
vise
hva en duger til
;
vise tillit
;
vise
deltakelse i sorgen
;
hun viste takknemlighet
;
de viser interesse
rette oppmerksomheten til noen mot noe
Eksempel
vise til gode resultater
;
de viste til søknaden
Faste uttrykk
vise bort/ut
befale å gå bort
;
sende ut
;
utvise
(1)
gjesten ble vist bort fra hotellet
;
dommeren viste ut spilleren
vise rundt/omkring
følge på en runde for å la noen gjøre seg kjent
vertskapet viste rundt på gården
;
vi ble vist omkring i lokalene
vise fram
gjøre så noen kan se eller bli oppmerksomme på noe
;
presentere
vise fram det nye huset
vise seg
la noen se seg
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikke vist seg på flere dager
;
vis deg ikke her mer!
ulven har vist seg nær byen
komme til syne
sola viste seg ikke på flere dager
prøve å imponere
;
kjekke seg
ungdommer som liker å
vise
seg
oppføre seg (på en bestemt måte)
jeg prøver å vise meg fra min beste side
;
vis deg nå som en mann!
bli klart
;
bli åpenbart
det viste seg å være riktig
vise til rette
irettesette
,
tilrettevise
læreren viser eleven til rette
hjelpe, rettlede
han viser dem til rette i lokalet
vise tilbake
tilbakevise
vise
tilbake beskyldningene
vise tilbake på
peke tilbake på
Artikkelside
prate
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
snakke gemyttlig sammen
;
snakke om
;
passiare
, drøfte
Eksempel
vi
pratet
om gamle dager
;
prate
politikk
;
hva prater du om nå?
jeg har ikke pratet med banken ennå
som etterledd i ord som
koseprate
småprate
snakke uten særlig sammenheng med virkeligheten
;
tøve, vrøvle, skryte
Eksempel
å, du
prater
!
Artikkelside
vannkopper
,
vasskopper
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
kopper
(
1
I)
Betydning og bruk
smittsom barnesykdom med utslett som går over til vannklare blærer som tørker inn etter noen dager
Eksempel
har du hatt
vannkopper
?
Artikkelside
1
2
3
…
15
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100