Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

brukken, brukket

adjektiv

Opphav

av brekke (2

Betydning og bruk

som har fått brist, eller som har gått av
Eksempel
  • slippe fra fallet med en brukken ankel

brekke 2

verb

Opphav

av lavtysk breken

Betydning og bruk

  1. få til å knekke ved å bøye, trykke eller lignende;
    Eksempel
    • brekke av en gren;
    • hun brakk nakken på fisken;
    • han har brukket stanga tvers over
  2. Eksempel
    • skia brakk;
    • grenen har brukket
  3. utforme layouten i en trykksak
    Eksempel
    • med den nye teknologien kan journalister i dag brekke avissidene selv

Faste uttrykk

  • brekke om
    i typografi: ordne en sats i sider og spalter

knekkprosa

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

prosa som er brukket opp i korte linjer og ligner dikt

beinkrok, benkrok

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. fot som stikkes ut foran noen slik at han eller hun snubler
    Eksempel
    • spenne beinkrok på motstanderen;
    • bli utvist fra kampen for å ha satt beinkrok på en annen spiller;
    • spark og beinkrok, dytt og skalling;
    • beinkroken førte til hjernerystelse og et brukket ribbein
  2. i overført betydning: noe som ødelegger for andre
    Eksempel
    • spenne beinkrok på politiske motstandere;
    • de satte beinkrok for virksomheten;
    • byråkratiske beinkroker

surre 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. binde fast med tau eller lignende
    Eksempel
    • dekkslasten måtte surres;
    • surre noe på biltaket
  2. binde sammen
    Eksempel
    • pakken var dårlig surret;
    • surre en brukket skistav

spjelke

verb

Opphav

norrønt spelkja

Betydning og bruk

avstive, støtte med spjelk
Eksempel
  • spjelke et brukket bein;
  • teltstanga røk og måtte spjelkes

spjelk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spjalkir femininum flertall, spelka femininum

Betydning og bruk

spile brukt til å støtte noe som er brukket