Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

befale

verb

Uttale

befaˊle

Opphav

av lavtysk bevalen

Betydning og bruk

  1. gi ordre til;
    påby
    Eksempel
    • jeg befaler deg å tie stille;
    • som du befaler
  2. herske
    Eksempel
    • befale over en hæravdeling

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2, opprinnelig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vi må vise billetten;
    • jeg viser henne veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres;
    • vis meg at du klarer det!
    • han fikk vist meg den nye sykkelen sin
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Eksempel
    • klokka viste fem på fire;
    • termometeret viste 20 kuldegrader
  3. sende av sted;
    Eksempel
    • saken ble vist videre til EU-domstolen;
    • vise noen til en dyktig lege
  4. gi bevis på;
    gi uttrykk for;
    oppvise
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltakelse i sorgen;
    • hun viste takknemlighet;
    • de viser interesse
  5. rette oppmerksomheten til noen mot noe
    Eksempel
    • vise til gode resultater;
    • de viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    befale å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • gjesten ble vist bort fra hotellet;
    • dommeren viste ut spilleren
  • vise rundt/omkring
    følge på en runde for å la noen gjøre seg kjent
    • vertskapet viste rundt på gården;
    • vi ble vist omkring i lokalene
  • vise fram
    gjøre så noen kan se eller bli oppmerksomme på noe;
    presentere
    • vise fram det nye huset
  • vise seg
    1. la noen se seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikke vist seg på flere dager;
      • vis deg ikke her mer!
      • ulven har vist seg nær byen
    2. komme til syne
      • sola viste seg ikke på flere dager
    3. prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ungdommer som liker å vise seg
    4. oppføre seg (på en bestemt måte)
      • jeg prøver å vise meg fra min beste side;
      • vis deg nå som en mann!
    5. bli klart;
      bli åpenbart
      • det viste seg å være riktig
  • vise til rette
    1. irettesette, tilrettevise
      • læreren viser eleven til rette
    2. hjelpe, rettlede
      • han viser dem til rette i lokalet
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake beskyldningene
  • vise tilbake på
    peke tilbake på

vise bort/ut

Betydning og bruk

befale å gå bort;
sende ut;
Se: vise
Eksempel
  • gjesten ble vist bort fra hotellet;
  • dommeren viste ut spilleren

anbefale

verb

Opphav

gjennom dansk, fra tysk; av an- (1 og befale med betydning ‘overdra’

Betydning og bruk

(5, 2) til, støtte;
gi lovord;
framheve som beste løsning eller spesielt skikket
Eksempel
  • jeg vil ikke anbefale det;
  • legen anbefalte operasjon;
  • anbefale noen på det varmeste;
  • anbefale en bok;
  • de anbefalte meg å velge et annet yrke;
  • Helsedirektoratet anbefaler å spise mindre sukker
  • brukt som adjektiv:
    • vi følger anbefalt strategi;
    • anbefalt aldersgrense er 11 år;
    • trene mindre enn anbefalt

befaling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

befaˊling

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjøre noe på noens befaling

imperativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; av latin imperare ‘befale, byde’

Betydning og bruk

  1. verbalkategori som uttrykker en oppfordring, et påbud eller en befaling
  2. verb som er bøyd i imperativ (1, 1)
    Eksempel
    • ‘les’ og ‘kjør’ er imperativer

imperator

substantiv hankjønn

Uttale

imperaˊtor, i flertall imperaˊtorer eller  imperatoˊrer

Opphav

fra latin , av imperare ‘befale, byde’

Betydning og bruk

pålegge

verb

Betydning og bruk

  1. idømme
    Eksempel
    • pålegge straff
  2. befale, påby
    Eksempel
    • han ble pålagt å gjøre det
    • brukt som adjektiv:
      • en pålagt oppgave
  3. forhøye
    Eksempel
    • husleien ble pålagt

diktere

verb

Opphav

av latin dicere ‘si foran, befale’

Betydning og bruk

  1. lese opp til ordrett nedskriving;
    jamfør diktat (1
    Eksempel
    • diktere et brev til sekretæren
  2. kreve gjennomført;
    befale
    Eksempel
    • seierherren dikterte fredsbetingelsene;
    • jeg lar meg ikke diktere!
  3. innvirke på;
    forårsake
    Eksempel
    • kravet om kortere arbeidstid er diktert av ønsket om mer fritid

befalingsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i organisasjon med strengt hierarki, for eksempel Forsvaret: person som har stilling som er tillagt ansvar for å lede og befale;