Bokmålsordboka
pålegge
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å pålegge | pålegger | påla | har pålagt | pålegg! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
pålagt + substantiv | pålagt + substantiv | den/det pålagte + substantiv | pålagte + substantiv | påleggende |
Betydning og bruk
- legge på, idømme
Eksempel
- pålegge en straff
Eksempel
- pålegge en å gjøre noe
- i perfektum partisipp: forhøye
Eksempel
- husleien ble pålagt