Bokmålsordboka
befalingsmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en befalingsmann | befalingsmannen | befalingsmenn | befalingsmennene |
Betydning og bruk
i organisasjon med strengt hierarki, for eksempel Forsvaret: person som har stilling som er tillagt ansvar for å lede og befale;