Avansert søk

1048 treff

Bokmålsordboka 1048 oppslagsord

men 3

konjunksjon

Opphav

fra svensk og dansk, samme opprinnelse som norrønt meðan ‘mens’, påvirket av lavtysk men, man ‘bare, unntatt’; samme opprinnelse som med (2

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne ord, setningsledd eller setninger som uttrykker motsetning, innvending, innskrenkning eller lignende
    Eksempel
    • han er ikke lys, men mørk;
    • jeg kunne ha gjort det, men jeg ville ikke;
    • hun arbeider langsomt, men nøyaktig
  2. brukt for å uttrykke at noe er tilfelle til tross for det som er nevnt før;
    og likevel
    Eksempel
    • lite, men godt;
    • sist, men ikke minst
  3. brukt til å innlede en forklaring, en begrunnelse, et vilkår eller en forutsetning, ofte som et brudd på sammenhengen:
    Eksempel
    • ja, det er nok et viktig poeng, men vi må komme tilbake til hovedsaken;
    • unnskyld at jeg forstyrrer, men kan jeg stille noen spørsmål;
    • beklager, men sånn er det bare;
    • det går bra, men ikke la det gjenta seg
  4. brukt i utrop som uttrykker undring, oppfordring, utålmodighet eller lignende
    Eksempel
    • men i all verden, hva er dette?
    • men ta da ikke slik på vei!
    • men så ta deg sammen da, mann!

Faste uttrykk

  • men, men
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    pytt (2

tankeklarhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

evne til tenke klokt uten å bli påvirket av for eksempel følelser eller forutinntatthet
Eksempel
  • hun har et godt intellekt og en sjelden tankeklarhet

tjenestetilbud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samling av tjenester noen tilbyr
Eksempel
  • kommunen har alt i alt et godt tjenestetilbud;
  • de har som mål å opprettholde tjenestetilbudet i årene som kommer

medbringe

verb

Betydning og bruk

  1. ta eller bringe med seg;
    jamfør medbrakt
    Eksempel
    • all mat og drikke må medbringes;
    • det er forbudt å medbringe egen alkohol til arrangementet
  2. føre med seg;
    oppstå som en konsekvens av
    Eksempel
    • uværet medbringer store kostnader;
    • krig medbringer ingenting godt

suge

verb

Opphav

norrønt súga

Betydning og bruk

  1. dra inn gjennom munn eller nese
    Eksempel
    • suge på pipa;
    • suge inn lukten av vår;
    • mange rovdyr suger blodet av byttet sitt
  2. smatte, slikke
    Eksempel
    • suge på drops
  3. trekke til seg
    Eksempel
    • pumpa suger ikke som den skal;
    • støvsugeren suger godt;
    • mattene suger opp all fuktighet;
    • Oslo-gryta har sugd til seg folk fra hele landet;
    • suge i seg hvert ord;
    • suge til seg kunnskap
  4. Eksempel
    • sulten sugde i brystet
  5. være lite tilfredsstillende;
    vekke ubehag
    Eksempel
    • kjærlighetssorg suger

Faste uttrykk

  • suge av eget bryst
    ikke finne på (noe) selv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • de skal suge på karamellen etter denne seieren
  • suge på labben
    ha dårlig økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    arme ut;
    utsuge

varp

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt varp; samme opprinnelse som verpe (2

Betydning og bruk

  1. kast (3) med garn eller not
    Eksempel
    • gjøre et godt varp med nota
  2. i overført betydning: heldig foretakende;
    Eksempel
    • gjøre et virkelig varp på salget;
    • et stort varp for tollerne
  3. Eksempel
    • en vev med ulike garn i veft og varp
  4. trosse (1 som en fester til land eller et fast punkt i sjøen og forhaler et fartøy med

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Betydning og bruk

  1. som har høy temperatur;
    som gir varme;
    Eksempel
    • varmt og kaldt vann;
    • rykende varm suppe;
    • ovnen var gloende varm;
    • være svett og varm;
    • varmt i været;
    • turen går til varmere strøk;
    • det er fire grader varmere enn normalt;
    • årets varmeste dag
    • brukt som substantiv:
      • servere noe varmt
  2. som holder godt på varmen
    Eksempel
    • en varm genser
  3. om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
    Eksempel
    • varme sjatteringer i gult og oransje
  4. heftig, intens
    Eksempel
    • et virkelig varmt sinne
    • brukt som adverb:
      • det kan gå varmt for seg
  5. hjertelig, følelsesfull
    Eksempel
    • en varm takk;
    • et varmt smil;
    • varme ord;
    • være for et rausere og varmere samfunn
    • brukt som adverb:
      • snakke varmt om noe
  6. fersk, ny, aktuell
    Eksempel
    • følge et varmt spor

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venne seg til forholdene
    • hun begynte for kun en uke siden, så hun er ikke helt varm i trøya ennå;
    • de nye folkene har vært her en stund nå, så de begynnger å bli varme i trøya
  • gå en kule varmt
    bli en opphetet situasjon;
    komme til en konfrontasjon med høy temperatur
    • når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
  • gå varm
    bli overopphetet
    • motoren gikk varm
  • holde en sak varm
    holde interessen oppe for en sak
    • stille opp på intervju for å holde saken varm
  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
  • varm om hjertet
    glad, rørt
    • han blir varm om hjertet når det blir snakk om Odda

ulivssår

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig av norrønt sárr til úlífis ‘dødelig sår’

Betydning og bruk

  1. sår eller skade som fører til døden;
    Eksempel
    • få ulivssår i striden
  2. i overført betydning: noe som gjør ende på noen eller noe for godt;
    Eksempel
    • hendelsen kan bli et ulivssår for det skjøre demokratiet i landet

tussmørke

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør engelsk twilight og tysk Zwielicht ‘halvmørke, skumring’; førsteleddet av tuss eller beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

svak belysning;
Eksempel
  • mange dyr ser godt i tussmørke;
  • det er vanskelig å kjøre i tussmørket

tvile

verb

Betydning og bruk

  1. være usikker på om noe er rett, sant, godt eller lignende;
    være i tvil, være usikker
    Eksempel
    • tvile på opplysningene;
    • han tvilte ikke på historien;
    • hun tviler på alt som blir sagt
  2. brukt som adjektiv: skeptisk (1), usikker
    Eksempel
    • stille seg tvilende til forslaget;
    • en tvilende mine