Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 29372 oppslagsord

rungende

adjektiv

Opphav

av runge

Betydning og bruk

  1. som runger;
    med kraftig lyd
    Eksempel
    • et rungende hurra;
    • rungende applaus
  2. som overbeviser stort
    Eksempel
    • de stemte et rungende ja til selvstendighet
  3. i svært høy grad;
    fullstendig
    Eksempel
    • bli møtt med rungende taushet;
    • filmen ble en rungende suksess

ru 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør islandsk ‘flokete ull’

Betydning og bruk

ull som løsner av seg selv (og som kan plukkes av sauen)

rough

substantiv hankjønn

Uttale

røff

Opphav

fra engelsk, av rough ‘ujevn’

Betydning og bruk

område på golfbane med trær, busker og høyt gress;
til forskjell fra green og fairway
Eksempel
  • ballen havnet i roughen

russisk rulett

Betydning og bruk

  1. hasardspill med livet som innsats, der en revolver lades med bare én patron, den roterende sylinderen med patronkamrene snurres rundt, og våpenet trekkes av mot eget hode
  2. svært risikofylt handling
    Eksempel
    • selskap som spiller russisk rulett med naturen

ruglete 2, ruglet 2

adjektiv

Opphav

av rugle (2

Betydning og bruk

  1. ustø, vaklende
    Eksempel
    • en ruglete stol
  2. ustabil, omskiftelig
    Eksempel
    • et ruglete aksjemarked

ta rotta på

Betydning og bruk

rustning 1, rusting 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ruste (2

Betydning og bruk

  1. det å forberede seg eller utstyre med
  2. det å væpne

rust 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med rød

Betydning og bruk

  1. rødbrunt belegg som danner seg på overflaten av jern når jernet reagerer med oksygen og vann, og som kan føre til skade på jernet
    Eksempel
    • banke rust;
    • behandle en bil mot rust
  2. plantesykdom som skyldes rustsopp
    Eksempel
    • det kom rust på kornet
  3. hes, skurrende lyd
    Eksempel
    • han svarte med grov rust i stemmen

russlær

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

velluktende, garvet (rødt) lær av kalveskinn, tidligere innført fra Russland

russelue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lue (særlig rød eller blå) med svart skygge og dusk, brukt av russ (1