Bokmålsordboka
ru 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ru | ruen | ruer | ruene |
| hunkjønn | ei/en ru | rua | ||
Opphav
jamfør islandsk rú ‘flokete ull’Betydning og bruk
ull som løsner av seg selv (og som kan plukkes av sauen)