Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 64 oppslagsord

inka

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk; fra quechua ‘herre, konge’

Betydning og bruk

  1. overhode for Inkariket
  2. person som hørte til Inkariket

huner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt húnar; trolig fra (primært han-)kinesisk

Betydning og bruk

person som hørte til et sentralasiatisk rytter- og nomadefolk som på slutten av folkevandringstiden brøt inn i Europa

interjeksjon

Betydning og bruk

Eksempel
  • hæ, hørte jeg riktig?

hauking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å rope;
Eksempel
  • de hørte hauking og kauking over viddene

himle 1

verb

Opphav

av himmel

Betydning og bruk

rette øynene oppover som uttrykk for gudfryktighet, oppgitthet eller lignende;
jamfør himlende (1)
Eksempel
  • han himlet med øynene da han hørte prisen

hettitt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra hebraisk hittim

Betydning og bruk

person som hørte til et oldtidsfolk i det østlige Lilleasia som spilte en stor rolle ca. 1900–1200 f.Kr.

hetne, heitne

verb

Betydning og bruk

bli varm
Eksempel
  • hun hetnet i kinnene da hun hørte det

gampe

verb

Betydning og bruk

løpe tungt
Eksempel
  • gampe og løpe;
  • vi hørte de kom gampende

gjøing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • de hørte en intens gjøing fra hundene

ymt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av ymte

Betydning og bruk

forsiktig antydning, vink
Eksempel
  • hun hørte ikke et ymt om saken