Bokmålsordboka
hauking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hauking | haukingen | haukinger | haukingene |
| hunkjønn | ei/en hauking | haukinga | ||
Betydning og bruk
det å rope;
det å lokke (1, 1)
Eksempel
- de hørte hauking og kauking over viddene